2 mneders stamcellebursdag

N er det lenge siden jeg har oppdatert her p bloggen, det har rett og slett vrt fordi jeg ikke har s mye nytt og spennende komme med. Intet nytt er godt nytt, er det ikke det dem sier? Det stemmer ihvertfall bra her, for det gr fortsatt fint med meg. Jeg har ikke mtt noen store problemer etter jeg kom hjem, og fortsatt ikke vrt syk, heldigvis! 

I dag er det 2 mneder siden jeg fikk tilbake stamcellene mine, hurra! Den siste mneden syns jeg egentlig har gtt ganske sakte, men det er kanskje ikke s rart ettersom jeg tilbringer 90% av livet mitt hjemme uten gjre stort. Jeg kjenner at kroppen min har litt mindre energi for tiden, og jeg er hakket mer trtt enn tidligere. Derfor orker jeg sjelden ut av dra, og holder meg derfor hjemme og bruker tiden til sove og slappe av. En annen ting som har skjedd siden sist er at jeg har ftt tilbake et par gamle symptomer fra sykdommen. Jeg hadde litt resus fr jeg reiste til Moskva, og dette var noe som forsvant helt etter behandlingen. Dette har n kommet tilbake, og er faktisk verre enn fr. Jeg har ogs ftt tilbake de sm rykningene mine som jeg har nr jeg legger meg p kvelden, men det er noe som jeg har s sjeldent, og det er helt smertefritt s egentlig er det ingenting klage p. 

Det som bekymret meg var at jeg faktisk hadde ftt gamle symptomer tilbake, men jeg har n ftt vite at dette er helt normalt og veldig vanlig. Veldig mange vil faktisk f forverrede symptomer fr det blir bedre igjen. Det er visst en del av den berg- og dalbanen som kan vare helt opp til 2 r etter behandlingen. S jeg stresser ikke noe mer over det. Jeg merker ogs at jeg har vrt drlig med treningen for tiden, kroppen min er stiv som en stokk, s n m jeg virkelig ta meg sammen og komme meg ut! 

Siden sist har jeg vrt ute en tur til p Stolpejakten. Denne gangen gikk turen til Fset, og jeg brukte en times tid p hele runden. Det var en del opp og ned, og litt ut i skogen, men det var en veldig fin runde dette ogs. 

Vi feiret St.hans p Savalen! God mat og god drikke ble nte i godt selskap og en fantastisk utsikt! Denne dagen prvde jeg, og brukte parykken min for frste gang. Den ligner faktisk en del p mitt gamle hr! :-)

Dessverre s begynte vippene mine falle av, og brynene mine ble tynnet ut. Brynene er n heldigvis tilbake, og jeg ser at vippene mine er godt p vei ut igjen de ogs. Jeg bruker fortsatt iGlow vippeserum hver dag, s hper det gjr at de vokser fort tilbake igjen. 

Men selv om noe hr faller ut, s har det endelig begynt vokse ut litt p hodet! Jeg har faktisk allerede shavet det en gang, fordi det kjentes ut som sandpapir nr jeg tok over det. Etter jeg shavet det syns jeg det begynte vokse litt fortere, og n kjennes det faktisk ut som hr nr jeg tar p det. 

Blodprvene mine har ogs vrt fine, og jeg skal ta nye prver i midten av august for da er det 3 mneder siden jeg kom hjem.

Neste uke tar "vi" ferie, s da satser jeg p at jeg ihvertfall kommer meg litt ut av huset, og fr vre i litt mer aktivitet! :-) 

Ny uke - planlegging og nye ml ♥

Da var det mandag igjen og en ny uke har startet! Det betyr at jeg m sette meg nye ml som gjelder for denne uken, dette ble dessverre glemt forrige uke, men prver p nytt n. Jeg har ogs brukt dagen i dag p planlegge mat for denne uken, skrevet ned handleliste og vrt p butikken og handlet for hele uken!

Det har gtt overraskende bra starte opp med lavkarbo igjen, jeg slet litt den frste uken og det ble noen utskeielser. Jeg startet derfor med friskt mot og full motivasjon forrige onsdag, og etter det har det bare gtt riktig vei! Lavkarbo passer kanskje ikke alle, men for meg er det helt supert. Jeg fr spise uendelig mye god mat, spiser nr jeg er sulten og til jeg er mett, teller ikke kalorier, og det aller beste er at jeg fr mer energi av det og jeg blir ikke oppblst lenger. Det tok ikke mange dagene fr jeg begynte fle meg bedre, og allerede n er jeg s glad for at jeg begynte med lavkarbo mat igjen, for jeg er ikke oppblst og jeg fler meg generelt s mye bedre! 

Jeg har skrevet om det fr, men jeg nevner det igjen! Man sparer alts s mye penger p sette seg ned, planlegge, skrive en handleliste og handle for flere dager av gangen. Da slipper man alle smkjp, og man handler ikke undvendige ting hvis du har en liste forholde deg til. Jeg handlet derfor for hele denne uken i dag, s da slipper jeg forhpentligvis ut p butikken igjen denne uken. 

Denne uken skal jeg for frste gang prve lage iskrem, selvflgelig uten sukker og lavkarbo-vennlig! Dette har jeg aldri gjort fr, men oppskriften jeg fant hres veldig enkel ut s det blir spennende prve. Jeg har ogs handlet inn to glasskrukker, som jeg skal fylle med hjemmelaget tacokrydder og granola. Det er snne ting som er greit ha stende, og som holder seg lenge!

 

Ml for denne uken! ♥

♥ Finne 20 nye stolper p stolpejakten

♥ Utfre 2 treningskter med intervaller og styrketrening

♥ G en tur p minst 3 kilometer (utenom stolpejakten)

♥ Minst 5000 skritt hver eneste dag

 

Hper du har hatt en fin start p den nye uken! :-)

Stolpejakten 2018

Formen min ble heldigvis bedre med en gang jeg begynte ta hostesaft. Etter jeg tok den frste dosen har jeg faktisk ikke hostet en eneste gang, og det kiler ikke lenger langt nedover halsen. Er veldig glad for at dette var noe som gikk over fort, og at det ikke var noe jeg mtte slite med lengre enn noen f dager. 

Ettersom formen min var bedre reiste jeg for beske pappa i gr. Temperaturen ute var helt herlig, s vi bestemte oss for starte stolpejakten 2018 sammen. Pappa var med p pningen for Alvdal p fredag s han tok med et kart til meg. Jeg registrerer stolpene med appen p mobilen, men synes det er moro ha et kart i tillegg. 

Vi bestemte oss for starte rolig med tanke p meg og min form. Jeg er ikke akkurat i toppform fysisk, og sliter fortsatt litt med kondisjonen min, men den blir vel bedre etterhvert som jeg fr trent meg opp litt mer. Vi startet derfor med ta noen stolper p Plassen skole. 

Det var noen veldig enkle, ogs var det en del vandring i skogen og i ulendt terreng. Det var ogs litt bratt klatring fra ene stolpen til den andre, men vi klarte fullfre hele Plassen skole p en dag. Det var ikke s veldig store avstander mellom stolpene, s det gikk heldigvis fint for min del. Pappa er jo kjempesprek s for han var det ihvertfall ikke noe problem, han lper jo opp p fjelltopper flere ganger i uken. Det var heller ikke s mange stolper p denne runden, men vi gikk totalt litt over 2 kilometer, og brukte en liten time. S det var en kjempefin start for meg, og jeg ble faktisk litt sliten nr vi satte oss i bilen igjen. Vi hadde en kjempefin tur! :-) 

Pappa har ogs kjpt familiemedlemskap i Alvdal turforening i r, s Stian og jeg var s heldig f to klippekort til Ti p topp. Pappa har snart vrt p alle toppene, men han ville gjerne vre med oss nr vi skal g p toppene ogs. Fint for meg ha noen som har vrt p toppene fr, som vet hvor det er best g og hvor krevende og bratt de forskjellige toppene er. Han fortalte meg i gr hvilke topper det gr an starte med, for da tar vi de enkleste toppene frst for se hvordan jeg takler de! :-) 

Jeg kommer nok ikke til starte med Ti p topp riktig enda, jeg m nok trene litt mer frst. Men da er stolpejakten en fin oppvarming fr jeg begir meg ut p de strre fjelltoppene! :-)

En tur til legen

Jeg kjente med engang jeg vknet i dag at hosten min ikke var noe bedre enn i gr, og det var fortsatt vondt i lungene nr jeg pustet inn. Jeg bestemte meg derfor for ta en telefon til legekontoret. Terskelen min er mye lavere for kontakte lege n, enn den var fr. Det handler jo selvflgelig om at immunforsvaret bare er litt over 1 mned gammelt og ikke klart blitt ordentlig sterkt enda. Selv om blodverdiene mine er tilbake innenfor normalreferansene, s har jeg ftt beskjed fra Dr.Fedorenko i Moskva, at jeg fortsatt skal bruke munnbind fordi immunforsvaret ikke er sterkt nok enda. Jeg har nok vrt litt slv med dette den siste uken, men i dag var jeg p apoteket og kjpte en pakke til med munnbind, s da har jeg forhpentligvis nok i 2 mneder til. 

Legen i dag lyttet p hjertet, lungene og magen, og hun fant ingenting galt. Det ble ogs tatt noen blodprver og ogs her var alt normalt. S det er heldigvis ingen bakterieinfeksjon jeg har! Legen sa at det mest sannsynlig var et lite forkjlelsesvirus som hadde satt seg, og at jeg bare skulle bruke helgen p ta det med ro, og bruke halspastiller og hostesaft hvis jeg flte for det. Jeg mtte selvflgelig kontakte legevakten hvis jeg skulle bli drligere eller f feber, men hun trodde kroppen kom til fikse dette problemet ganske fort p egenhnd. Hper hun har rett! :-) 

Jeg reiste derfor p apoteket for kjpe inn hostesaft, s da m jeg bare vente til det gr over av seg selv. Jeg er bare glad for at det ikke var en bakterieinfeksjon, og at jeg slipper antibiotika. Jeg er en snn person som er veldig redd for ta for mye antibiotika, da jeg er livredd for bli immun mot det. Derfor er jeg glad hver gang jeg slipper unna. Hadde dette vrt fr behandlingen hadde jeg nok ikke reist til legen en gang, men ettersom det fortsatt er veldig tidlig etter behandlingen er det greit f sjekket det opp, i tilfelle det skulle vre noe mer alvorlig som for eksempel lungebetennelse. 

I helgen har jeg ikke lagt noen planer, men hvis formen tilsier det skal jeg beske pappa og bestemor en tur i morgen tenkte jeg. Hvis det er fint vr s kanskje jeg og pappa tar med oss stolpejakten-kartet og gr oss en liten tur for lete etter litt stolper. Stolpejakten er jo helt supert hvis man vil komme seg ut og vre i litt aktivitet! Perfekt for meg som ikke liker g turer uten ml og mening, og som ikke er i form til g p noen fjelltopper enda! Men jeg har et ml for sommeren/starten p hsten, og det er g 10 p topp sammen med pappa. Blir spennende se om jeg klarer trene meg opp til det! :-)

Oppdatering - 1 mned etter hjemkomst

I gr var det allerede 1 mned siden jeg kom hjem fra Moskva. Det er fortsatt litt uvirkelig for meg hva jeg har vrt igjennom, og mye av grunnen for at jeg fler det snn tror jeg er fordi jeg fler meg s bra. Det kjennes ikke akkurat ut som jeg har vrt igjennom en tff behandling for bare en mned siden. Dette kan fortsatt vre virkninger av steroider og medisiner som jeg fikk i Russland, det kan ta 3 mneder fr alt er ute av kroppen. Det blir veldig spennende se hvordan formen min er om 2 mneder fra n, om jeg fortsatt fler meg like bra. 

Jeg har enda ikke vrt syk siden jeg kom hjem, og det er jeg veldig glad for. Dessverre s begynner jeg kjenne meg litt forkjla n, legen min kunne kjenne at ene siden av halsen min var litt hoven forrige uke, s det kan vre et virus som har kommet. Jeg har vrt litt smsnufsete i flere dager, men ikke flt meg drlig utenom det. I dag derimot kjennes det ut som jeg brygger p noe, og jeg hper s inderlig det gr over i lpet av dagen, og at det bare er falsk alarm. Jeg var p legekontoret fr i dag og tok 1 mneds blodprvene mine, men jeg har hrt at steroidene og medisinene man fr under behandlingen kan pvirke blant annet CRP'en en god stund i ettertid, alts at man kan ha en infeksjon i kroppen selv om CRP'en er normal. Jeg har begynt hoste en del, og det er tyngre puste. Det kiler i halsen, samtidig som det er litt vondt svelge. Har jeg det slik i morgen m jeg ringe legekontoret med en gang de pner. Jeg skal hvertfall f i meg masse c-vitamin i dag, hper det hjelper!

Dagen i gr ble "feiret" p kino med min bestevenninne Tina. Vi s filmen Jurrasic World fallen kingdom, og jeg syns den var bra! Tina og jeg har en spesiell greie for dinosaurer tror jeg, for vi har sett alle Jurrasic Park/World filmene opp til flere ganger, og nr vi var sm lekte vi med dinosaurer hele tiden. Haha! Det er jo veldig fasinerende tenke p at det levde slike dyr p jorda lenge fr vi eksisterte :-)

Nr jeg kom hjem i 21:30 tiden i gr kveld fikk jeg et innfall om at jeg ville ut trene. Det var veldig god temperatur ute, og jeg fikk plutselig en del energi til overs. Jeg gikk derfor til den lille "skogen min" for prve meg p intervaller igjen. Denne gangen prvde jeg lpe ene veien slik jeg gjorde fr, og det gikk overraskende bra! Jeg trente ikke s lenge, men en god halvtime med litt ging, lping og styrketrening gjorde seg p en onsdagskveld! Hper ikke den hostingen min er straffa for at jeg kjrte litt hardere p treningskta i gr kveld. 

Selv om jeg ikke trener s ofte og mye enda, s er det deilig kjenne at kroppen jobber og fungerer nr jeg frst trener. Det er s deilig at sommeren er her, og at det er gode temperaturer ute selv om kvelden kommer. Det er s digg vre ute trene! Har aldri vrt noe stor fan av g p treningssenter, s for meg er det helt tipp topp kunne vre ute i frisk luft. Eneste som er dumt med vre ute p kvelden n er all myggen og knotten som absolutt skal spise p deg. P nederste bildet ser du faktisk en liten frekking som tok seg til rette p armen min i gr kveld! Vet ikke om det er s lurt for de stakkars insektene ernre seg p mitt blod akkurat for yeblikket, da det inneholder blant annet cellegift. S de lever vel ikke lenge etter de har stukket meg! :-)

Turist i eget land - bildedryss

Fredag ettermiddag ble det brbestemt at vi skulle ut p tur! Jeg har gtt hjemme i litt over 3 uker, s n var det godt komme seg ut av husets 4 vegger, og litt bort fra hverdagen. Jeg hadde lyst til kjre et sted hvor vi ikke har kjrt p en god stund, og et sted vi ikke har vrt s alt for mange ganger fr. 

Turen gikk frst til Folldal, her skulle vi egentlig lne oss et telt, men det ble endring i planene p vei dit s derfor bestilte vi oss en hytte for helgen i stedet. Valget havnet p Biristrand-camping, en campingplass mellom Lillehammer og Gjvik. Plassen ligger helt nede ved Mjsa, og det var helt nydelig der!

Vi ankom ganske sent fredagen s vi gjorde ikke s mye denne kvelden. Vi ruslet oss en tur ned til vannet og s p solnedgangen, fr vi gikk tilbake til hytta og tilbrakte resten av kvelden der.

P lrdag reiste vi inn til Gjvik sentrum, tittet litt i butikkene og spiste en god lunsj. S reiste vi p en nydelig strand som ikke l s langt unna campingplassen. 

Resten av dagen gikk til avslapping. Vi tok med oss litt godt i glasset og gikk ned til vannet, satte oss i gresset og koste oss i sola. Det har vrt fantastisk vr hele helgen, vi var s heldige! 

Sndagen kom og det var klart for rydde og vaske oss ut av hytta. Vret var like nydelig, s vi bestemte oss for reise til Gjvik klatrepark. Ingen av oss hadde vrt i klatrepark fr, s vi var ganske store i munn og skulle g i gjennom alle banene og ta den strste zip-linen til slutt. Dette skjedde jo selvflgelig ikke nr vi frst ankom og hadde gtt igjennom den frste og enkleste lypa. Haha, jeg sliter ekstremt med hydeskrekk, og Stian er ikke s glad i hyder han heller. I tillegg har jeg svrt drlig balanse, og den fysiske formen min er ikke s bra ettersom jeg ikke har ftt trent den ordentlig opp etter behandlingen enda. Derfor ble det med den ene banen for min del, men Stian var mer modig enn meg og tok en bane til som var hakket vanskeligere. Jaja, alt i alt hadde vi det ihvertfall gy!

Etter klatreparken var vi veldig slitne og satte derfor snuten hjemover. Vi reiste over Dovrefjell p vei hjem i hp om se moskus, men det gjorde vi dessverre ikke denne gangen. Kanskje neste gang :-) 

Frste legetime etter hjemkomst

Forrige onsdag hadde jeg min frste legetime etter hjemkomst, tenk at jeg har vrt hjemme i over 3 uker allerede. Legetimen gikk veldig bra, jeg fikk svar p blodprvene jeg tok uka fr, og de var veldig fine. Frste uken hadde jeg forhyede leververdier, disse hadde sunket og er n godt p vei tilbake til normalverdier. Kroppen min jobber fortsatt med bygge opp et sterkt immunforsvar, verdiene er n godt innenfor referanseverdiene, men det tar fortsatt tid fr det blir ordentlig sterkt. Derfor m jeg fortsatt g med munnbind i litt over 2 mneder til nr jeg er ute p offentlige steder, snn som butikken og legekontoret. 

Jeg kjenner at energien begynner bygge seg opp igjen i kroppen og det er deilig! Jeg m bare nyte det s lenge det varer, for selv om jeg ikke skal ta noen sorger p forskudd s vil de aller fleste mte en dal rundt 3 mneder etter hjemkomst, for da har alle medisinene gtt ut av kroppen og det kan visstnok vre ganske tft bde fysisk og psykisk. Jeg hper ikke dalen min er s dyp, og at jeg kommer meg fort opp igjen. Det er da man frst begynner se hvordan kroppen faktisk fungerer og er etter behandlingen, for nr det er s tidlig etter hjemkomst som det jeg er n er det ikke godt si om det er steroidene som gir energien jeg har flt p, eller om det faktisk er kroppen som viser forbedringer allerede. Dagene mine er ikke lengre preget av den enormt tunge fatiguen som jeg har slitt med en god stund, og jeg hper virkelig ikke den kommer tilbake! 

Hret vokser for hver dag som gr, det er ikke mye om gangen, men jeg ser ihvertfall forskjell. Gleder meg veldig til se hvordan hret mitt blir nr det vokser skikkelig ut! Har sett flere som plutselig har ftt helt mrkt hr med masse krller. Jeg er vant til vre lys ettersom jeg har stripet hret mitt lysere i flere r, s blir spennende se hvis jeg plutselig blir mrk. Jeg vet ihvertfall at jeg skal ta godt vare p hret som kommer ut, ikke delegge det slik som jeg gjorde med hret fr, ogs skal jeg kjpe meg gode og ordentlige produkter hos frisr, og aldri farge det p egenhnd igjen!

En liten skogstur

N er det noen dager siden siste dere hrte fra meg, det er fordi jeg helt rlig har hatt noen tunge dager. For meg som er vant til studere og jobbe, er det en helt annen hverdag for meg n som jeg kun gr hjemme. Jeg har vrt hjemme i litt over 3 uker n, og jeg holder allerede p g p veggen. Jeg er s lei av bare g hjemme uten gjre stort. Dagene blir lange, og fryktelig ensformige. De dagene det i tillegg er drlig vr ute blir ikke humret noe bedre heller. Jeg er en person som m ha noe gjre nesten hele tiden, og jeg klarer ikke g flere uker uten gjre noe, jeg blir nemlig spr! Behandlingen jeg har vrt igjennom har vrt veldig tff, og det er en stor pkjenning for kroppen, s jeg vet at jeg burde ha slappet av mye mer. Der kommer rastlsheten inn, og vil ikke samarbeide med hva kroppen egentlig trenger. Selv om jeg bare er litt over 1 mned post har jeg n funnet ut at det er viktig for meg begynne legge sm planer fremover slik at jeg kommer meg ut av dren. S da fr vi se om dagene mine kan bli litt lettere, og om jeg finner p noe moro som gjr at jeg faktisk kommer meg ut! 

I dag har jeg ihvertfall kommet meg ut av dren. Sola strler p den lysebl himmelen og da er det s mye enklere komme seg ut. Derfor har jeg dratt meg selv over drstokkmila og kommet meg ut p en aldri s liten gtur med litt intervalltrening. 

Denne stien finner jeg ikke s langt unna der jeg bor, og her pleide jeg trene fr jeg reiste til Moskva. Jeg gikk meg derfor en tur hit i dag og tenkte jeg skulle prve meg p litt intervalltrening. Fr gikk jeg ene veien med et par stopper hvor jeg gjorde forskjellig styrke og cardio-velser, s sprang jeg tilbake. Ettersom jeg fortsatt skal ta det ganske rolig unngikk jeg lpingen i dag, og gikk i rask gange i stedet. Jeg stoppet som vanlig opp et par ganger p hver vei og gjorde noen velser, og det gjorde utrolig godt rre kroppen sin p denne mten igjen! 

P vei hjem merket jeg at kroppen ble veldig sliten av dette, spesielt beina mine. De fltes ut som gel, og de siste meterne inn til huset var s utrolig slitsomme. Jeg mtte bare hoppe rett i sofaen med et glass vann og roe meg ned fr jeg fikk gjort noe mer. Beina begynner bli bra igjen n, og n fles det bare s deilig at jeg faktisk har utfrt min frste ordentlige treningskt (ikke bare gtur) etter hjemkomst! Fr hpe jeg ikke fr svi for dette i morgen. 

Jeg m starte veldig smtt ettersom jeg skal bygge meg opp helt fra bunnen, s det blir ikke lange treningsktene p meg. Hver dag blir det heller ikke, langt ifra, men jeg er fornyd og glad for hver kt jeg fr til. For hver kt s vet jeg at kroppen min bygger seg opp litt etter litt, og det er de sm stegene som er viktig n!

N skal jeg g i dusjen og ta meg en lang, god og varm dusj. S fr vi se hva denne helgen har by p. GOD HELG! :-)

En pakke i posten!

Dette produktet er sponset av iGlow.

I dag nr jeg skulle hente posten kunne jeg med stor glede se at det l en pakke i postkassen. Denne gangen var det en pakke fra iGlow. Jeg visste at det kom en pakke fra de, men jeg visste ikke hva det var. Derfor var jeg utrolig spent nr jeg skulle pne pakken! 

iGlow har veldig mye forskjellig inne p nettsiden deres, alt fra det kjente vippeserumet, til sminke, hudpleie, vippe- og brynsfarger til hrpleie. De har med andre ord veldig mye forskjellig! Det er faktisk ikke s lenge siden jeg bestilte sminke og brynsfarge derfra, da kjpte jeg Mary-Lou Manizer highlighter og RefectoCil brynsfarge. Dette er faktisk den eneste brynsfargen som fungerer p meg, s jeg er strlende fornyd! Dere finner brynsfargen jeg bruker her. I tillegg har iGlow gratis frakt, og hvem er det ikke som liker gratis frakt!? Finnes ingenting bedre enn det nr jeg frst skal nettshoppe!

Inni det rosa gavepapiret fant jeg denne godsaken. Du kan tro jeg ble glad da jeg pnet og s at jeg hadde ftt et vippeserum! Jeg har prvd dette vippeserumet tidligere, fr jeg reiste til Moskva, og det fungerer som bare det! Jeg fikk flere kommentarer og sprsml om jeg brukte lsvipper men det gjorde jeg alts ikke. Det var bare mine fine vipper som hadde vokst seg lange med dette serumet. Grunnen for at jeg sluttet med serumet da var fordi jeg ikke kunne bruke det under stamcelletransplantasjonen, dette er fordi under behandlingen gr man blant annet gjennom cellegift og p isolat fr man ikke lov til bruke sminke. Derfor stoppet jeg med serumet en god stund fr jeg reiste til Moskva.

P grunn av cellegifta kan man miste vipper og bryn ogs i tillegg til hr andre steder p kroppen, man kan ikke styre hvor p kroppen hret faller av. Jeg har allerede begynt miste mye brynshr, brynene har blitt veldig tynnet ut, og jeg er veldig redd for miste vippene mine ogs. Derfor er det perfekt at jeg fikk dette i posten i dag, for med dette vippeserumet s vil vippene vokse fortere, og i tillegg blir de lengre og fyldigere, s da blir det kanskje ikke seende s ille ut hvis jeg skulle miste en del vipper likevel. Man kan ogs bruke dette serumet p brynene, s kanskje jeg prver ut det ogs etterhvert! Vippeserumet finner du her. 

Jeg kommer til legge ut resultater underveis. P pakken str det at det kan ta fra 3 - 12 uker med daglig pensling fr man ser resultater. Jeg husker at jeg flte det tok litt tid fr jeg s resultater sist jeg brukte serumet, man kan fort se seg litt blind nr man ser vippene sine hver dag. Derfor tar jeg fr, underveis og etter-bilder, for da blir det mye enklere se forskjellen. Jeg har tatt noen fr-bilder som jeg vil dele med dere, bde med og uten sminke. S kommer jeg til ta bilder underveis for vise resultatene.

Fr-bilder uten sminke:

Fr-bilder med sminke: 

Har du prvd vippeserum fr? :-)

Tips til hvordan du kan spare mye penger!

Jeg er en svrt strukturert person som er helt avhengig av ha orden rundt meg, og hvis jeg skal g inn for noe 100% er jeg helt ndt til ha orden over ting og ting m gjerne vre godt planlagt i forkant. Hvis jeg har vrt flink og planlagt gr det jeg skal gjennomfre som regel veldig bra.

N har jeg bestemt meg for g over p lavkarbo kosthold igjen. Det var lavkarbo jeg spiste fr jeg dro til Moskva, og det er det jeg trives best med. Vekta gikk ned, jeg spiste enormt god mat, lagde meg masse god snop, spiste nr jeg var sulten og til jeg var mett, uten mtte telle kalorier. I tillegg var jeg aldri oppblst lenger, og jeg fikk mye mer energi. Jeg flte meg generelt mye bedre nr jeg spiste lite karbohydrater. Derfor skal jeg starte opp igjen med det n i morgen. 

Derfor har jeg brukt mye tid av dagen i dag p planlegging. Jeg har satt meg ned foran PCen og skrevet en matplan. Jeg flger ingen andre sin matplan, for det har jeg n lrt at jeg ikke fr til. Derfor lager jeg min egen plan som jeg vet fungerer for meg. Jeg har ogs skrevet ned oppskrifter p ark, slik at jeg slipper mtte finne de frem p dataen eller mobilen for lage de. 

Det er s mange fordeler med faktisk ta seg tid til planlegge. Man fr bedre oversikt, det er lettere klare fullfre noe, og ikke minst man kan spare masse penger p  planlegge hva man skal spise og handle kun 1 gang i uken, i stedet for g p butikken smhandle hver eneste dag. I tillegg burde man reise p butikken etter man har spist mat, for da kjper man ikke masse undvendig som man egentlig ikke har bruk for. En sjokolade her, og en sjokolade der p impuls, blir fort veldig usunt i lengden, og mange kroner man ellers kunne spart!

Jeg syns det er s gy sette meg ned planlegge slikt, s jeg bruker ofte flere timer p det hvis jeg kan. Rett og slett fordi jeg er en liten perfeksjonist som liker at ting ser bra ut og at arbeidet er strukturert. Ogs vet jeg med meg selv at det er mye lettere gjennomfre noe nr det er godt planlagt, og at jeg har handlet inn alt jeg trenger. 

Jeg kjenner at det skal bli utrolig godt starte p igjen med lavkarbo, for som jeg skrev lenger opp, s trives kroppen min mye bedre, og jeg fler meg mye bedre. Jeg vet det kommer til bli hardt spesielt den frste uken, for da kommer cravingsene etter sukker, og det er jeg nok ikke alene om synes at er vanskelig bli kvitt. Det er faktisk veldig vanskelig st i mot fristelsene, spesielt hvis de str rett foran deg. Jeg har derfor gtt igjennom skapet og kvittet meg med alt usunt, og ftt orden p alt det som er sunt i et lavkarbo-kosthold. I tillegg har jeg en backup plan som dere kan se p matplanen min, i raden "Hvis sulten!", dette for at jeg ikke skal ta noen dumme valg hvis jeg skulle bli fysen. Jeg har ogs lest at noen ganger nr man er fysen, s er man egentlig bare trst. S to tips til fra meg i dag: Er du fysen p et eller annet, drikk et stort glass vann og puss tennene. Det hjelper faktisk! 

Det er jo s mye lettere, og ikke minst artigere, nr man har ting s lett tilgjengelig, derfor henger jeg alltid ting p kjleskapet.

Pleier du planlegge ukesplan for mat, og skrive ned handleliste? :-)

Kroppen min er 1 mned gammel i dag

I dag er det nyaktig 1 mned siden jeg l i sykehus-sengen p Pirogov-hospitalet, koblet til fullt av maskiner som overvket meg, med masse mennesker rundt meg som hadde hver sin oppgave de skulle utfre. 1 mned siden jeg opplevde de 10 mest intense minuttene jeg noen gang har opplevd, og 1 mned siden kroppen min ble resettet og gitt tilbake mine fryste stamceller som n hjelper kroppen med bygge opp et friskt immunsystem. 

I dag er kroppen min og MS-frie meg 1 mned gammel. 

Det er rart tenke p at det har gtt 1 mned allerede. Eller egentlig s synes jeg det er rart tenke p alt sammen. Det er som om jeg sitter her og nettopp har lest om ei jente som har vrt der, lest om det p bloggen, fulgt med p sidelinjen. Men den personen jeg leser om, det er jo faktisk meg. Det er noen ganger helt surrealistisk tenke p. Alt jeg har gjennomgtt, alt jeg har opplevd, alt med hele behandlingen og hele reisen jeg har vrt gjennom og fortsatt er p. Noen ganger fler jeg at det ikke var jeg som deltok, men at jeg bare satt s p alt som hendte. Alt skjedde s fort, tiden i Moskva gikk s utrolig fort. Det er vanskelig beskrive det, men den tiden jeg gikk fra slutten av november nr sknaden var sendt inn, og frem til avreise fltes ut som en evighet. Jeg flte jeg aldri kom til det punktet hvor jeg faktisk skulle dra, og jeg klarte ikke se for meg noen verdens ting. Men s kom dagen jeg s srt hadde lengtet etter, ogs bare svosjh s skulle jeg plutselig hjem igjen. 

, som jeg savner det lange fine hret mitt. Det er utrolig hvor mye hr faktisk har si bde p utseendet og selvtilliten. Jeg vil egentlig ikke innrmme det til noen, men noen dager klarer jeg ikke en gang se meg selv i speilet lenger. All vekta som har lagt seg p meg, spesielt i ansiktet, og i tillegg til at hret er borte og jeg ikke orker dolle meg opp meg sminke hver eneste dag, gjr faktisk at jeg kan se meg i speilet og synes at jeg er direkte stygg. N er jeg ikke ute etter noen sympati her, absolutt ikke, men det er slik jeg fler det. Dette er faktisk helt sykt at jeg sier, men etter at hret ble borte s har jeg ikke hatt en eneste dag hvor jeg har flt meg bra og hatt skikkelig god selvtillit, slik som jeg kunne ha fr for eksempel p gode hr dager, eller nr jeg flte at jeg klarte sminke meg pent. Parykk hjelper dessverre ikke, parykk er bare et stort ork for meg. For det frste er det usedvanelig varmt g med, og det er ikke s deilig nr du kjenner svetten i pannen renner bare fordi man skal g med parykk. Da velger jeg et godt hodeplagg i stedet, og jeg har kjpt mange fine, men noen fler jeg at jeg ikke kan g med fr det er litt hr p hodet, ettersom noen av hodeplaggene er pen p hodeomrdet. som jeg gleder meg til hret kommer tilbake! 

Det er en fordel med ha mistet hret p hodet da, det er at jeg har mistet hrene under armene og leggene ogs. Det er jo deilig slippe mtte barbere seg hver gang man dusjer, og deilig at leggene alltid er like glatt spesielt n mot sommeren. S hper jeg bare hret p hodet snart vil poppe frem, jeg merker jo at det skjer noe der, for nr jeg stryker meg selv over hodet s er det ikke glatt lenger, det kjennes rett og slett ut som sandpapir. Nr jeg str og ser meg i speilet s kan jeg i godt lys skimte litt dun, men ikke noe som noen andre ville lagt merke til. Det vil nok ta lang tid fr hret kommer ordentlig tilbake, men det kan vokse mye hr p 1 r, s jeg hper at p 1 rs dagen min s har det kommet en del! Kanskje jeg har klart spare til en bob til neste sommer? Hvem vet. 

I kveld har jeg feiret dagen med litt pizza og brus! Som dere vet s prver jeg spise sunt, men dagen i dag har jeg ikke spist noe som er sunt tror jeg. Haha! Jeg m bare le av det, for jeg kan jo ikke g vre deppa over noe snt. Det er ny dag i morgen, og da skal jeg prve meg p en ny uke med sunn mat igjen. S hper jeg vekta vil forsvinne gradvis, spesielt de steroide-kinnene i ansiktet mitt. Ansiktet mitt er s rundt n, og det er p grunn av steroidene sier de. Jeg er ikke alene om det, heldigvis! Men gleder meg veldig til de blir borte, ikke noe jeg vil beholde iallefall! 

Formen min p 1 mneders dagen er drlig. I dag er jeg virkelig ikke i form, jeg er stiv i kroppen, vondt over alt (kjennes ut som jeg har gjennomfrt en badass treningskt, noe jeg dessverre ikke har), kvalm, hodepine, slapp og trtt. Hva dette plutselig kommer av vet jeg ikke, om det er bare i dag eller om det er kroppen som brygger p en infeksjon er ikke godt vite, men det er noe jeg m flge godt med p. 

Hvis man ser bort fra dagen i dag, s vil jeg si at formen min er generelt ganske god med tanke p at den "bare" er 1 mned gammel. Jeg fullfrer alle oppgaver hjemme, selv om det kan ta litt ekstra tid noen ganger fordi jeg blir fortere andpusten. Jeg trener nr kroppen er i stand til det, selv om det ikke har blitt s ofte siden jeg kom hjem. Jeg sover veldig mye, gjerne 10-11 timer hver eneste natt, jeg drmmer ekstremt mye, hver eneste natt drmmer jeg flere drmmer som jeg sitter husker dagen etter. Det er ikke alltid gode drmmer, s det gjr at kvaliteten p svnen blir s som s. Jeg hper og tror fatiquen min er borte, det kjennes ihvertfall slik ut. Selv om jeg er mye trtt og sliten s er det p en helt annen mte enn det var fr behandlingen. N hjelper det med en hvil, det gjorde det aldri fr. Jeg sliter en del med hodepine, egentlig har jeg det hver eneste dag, men den er ikke alltid like vond. Noen ganger tar jeg meg en paracet, mens andre dager klarer jeg meg uten. Jeg har jo forhyet leververdier etter behandlingen, s jeg vil jo ikke utsette den stakkars leveren min for enda mer medisin med mindre jeg virkelig fler at jeg trenger det. Temperaturen min ligger som vanlig p mellom 36.3 - 37, og den har heldigvis enda ikke steget over 37, noe den gjorde hver eneste dag da jeg satt i isolat. 

Jeg savner de i Russland noe helt ekstremt! De ble som en familie og de tok s godt vare p meg nedi der, s jeg gleder meg virkelig til jeg kan reise tilbake dit. Kommer til ta minst ett-rs, og fem-rs kontrollen min der. I tillegg kommer jeg nok til reise ned rlig for bli med p veteranlunsjene de arrangerer to ganger i ret. Jeg har holdt kontakten med min kjre stamcellesster Kim fra Australia, og kjre Karina som kom en uke etter meg. Karina og jeg har planlagt at vi skal reise nedover samtidig nr vi skal utfre kontrollene, da kan vi ta en weekendtur sammen og holde hverandre med selskap og sttte hverandre ved kontrollene de skal utfre p sykehuset. Det er veldig godt ha noen man kan sttte seg til, og som har gjennomgtt akkurat det samme som vet hvor tft det har vrt. Det er godt ha noen dele fremgang med, prveresultater, sprsml eller hvis man bare trenger snakke. 

N er kroppen virkelig i gang med bygge seg opp igjen. 1 mned har passert, og jeg ser frem mot de kommende mnedene. Datoen den 3. kommer for alltid til bety noe spesielt for meg uansett hvilken mned det er, men spesielt mai selvsagt, for den datoen betyr at det er da jeg har ftt startet p nytt, ftt et nytt liv. Ftt et nytt MS-fritt liv! ♥

En anbefaling fra meg

Dagen i dag har jeg virkelig bare nytt det strlende vret vi er s heldig ha! Sola skinner og gradestokken er godt over 20 tallet, og vi er bare i starten av juni! Helt siden jeg kom hjem fra Moskva 16.mai, har vi hatt 1 dag med drlig vr, da regnet det, og tordnet og lynet i flere timer p kveldingen. Det var bare godt at det da kom litt regn ettersom det har vrt s trt, men jeg er ihvertfall veldig glad for at det fine vret fortsetter. 

Det er s rart hvordan vi reagerer s forskjellig p sol og varme, samme med sn og kulde. Noen fungerer best nr det er litt kjligere, mens andre har det best nr det er godt og varmt. Jeg er helt klart den siste typen, jeg bde trives og fungerer best nr det er godt og varmt rundt meg. Humret mitt stiger ti hakk p skalaen s fort solen titter frem og sommeren er her. P vinteren s er det gjerne jeg som bestemmer nr vi skal slutte fyre i vedovnen, fordi jeg ikke er varm nok. Haha! Dette er nok familirt, for ene storessteren min er akkurat likedan! 

Jeg har huset for meg selv i helgen ogs, og det gjr meg ingenting, jeg trives veldig godt i mitt eget selskap og kjeder meg aldri nr jeg er alene! I dag sov jeg til klokken passerte halv ett uten drlig samvittighet! Det ble ganske sent i natt fr jeg la meg, s det er en av grunnene for at jeg sov s lenge, men jeg hadde bestemt meg for at i dag skulle jeg ikke ha p alarm, telefonen p lydls, og jeg skulle sove s lenge kroppen mtte trenge det. Det gjorde virkelig godt! S sto jeg opp til det nydelige vret som har vrt i dag, og da fortet jeg meg lage frokost fr jeg smurte meg inn med solkrem og satte meg p verandaen. Der har jeg tilbrakt hele dagen. Har vrt inn for smre meg p nytt flere ganger, og drukket vann ettersom det er s varmt. Men utenom dette har jeg virkelig tilbrakt flere timer ute p verandaen i dag, og som underholdning har jeg lest ferdig boken "Et helt halvt r". N er jeg ferdig med boken, og jeg m bare anbefale den videre! Jeg leser sjelden bker, men denne boken fanget virkelig oppmerksomheten min helt fra frste stund, og det sluttet ikke en eneste gang gjennom hele boken! Jeg synes ting fort blir kjedelig, men denne boken har ikke kjedet meg et eneste sekund. For en gripende historie, med flere overraskelser gjennom hele boken, og for en uventet slutt! Mer enn det skal jeg ikke si, men jeg anbefaler virkelig lese den hvis du ikke allerede har gjort det! 

Resten av kvelden skal tilbringes i sofaen, med "Greys Anatomy" p TV-skjermen. Jeg er n p slutten av sesong 11, og det er jo ikke akkurat noe mindre spennende den serien! Fler egentlig jeg lever i to forskjellige verdener for tiden, en i boken, og en i TV-serien! Er det ikke rart hvordan vi lever oss inn i de forskjellige rollene og de forskjellige verdenene s fort vi ser eller leser noe som engasjerer oss? Jeg er vel ikke den eneste som fler jeg kunne operert p hvem som helst etter ha sett snart hele serien med "Greys Anatomy", haha?! :-)

Alt dette med sm og realistiske ml

Jeg har funnet ut at jeg kanskje har satt meg litt urealistiske ml ved g en tur hver eneste dag. Slike urealistiske ml gjr at jeg blir skuffet over meg selv nr jeg ikke klarer de, derfor er jeg ndt til endre p disse mlene, og gjre de realistiske. 

Vi alle kan vel kjenne oss igjen i den nederlag-flelsen man kjenner i kroppen nr man ikke har klart oppn det eller de mlene man hadde satt seg. Det er ikke noe srlig morsomt, og selvtilliten minker for hver gang. Derfor skal jeg n skrive ned noen enkle, og sm ml som er mer realistisk i forhold til hvordan kroppen min er n. N har jeg vrt hjemme et par uker og begynner kjenne litt mer hvordan kroppen min er, og hvordan den reagerer p ting. Dette visste jeg selvflgelig ikke fr jeg kom hjem og prvde, s da jeg satt i Moskva satte jeg meg ml som viste seg bli urealistiske for min del. 

Jeg tenkte jeg kunne skrive ukens ml, og ha det som en fast rutine hver uke, ogs et eget innlegg p slutten av uken om hvordan det har gtt med mlene jeg har ndd. Da fr dere flge meg litt nrmere p veien mot bygge opp igjen kroppen, og jeg fr et litt ekstra press p meg p ikke sluntre unna nr jeg vet at jeg har skrevet ned mlene offentlig, og at jeg ikke bare har de i hodet. 

 

Da starter jeg med neste uke. Ml for uke 23 ♥

♥ G minst to turer p 2 kilometer totalt hver tur.

♥ Spise minst 3 sunne mltider hver dag (p matplanen min er det egentlig 4).

♥ Ta en skikkelig 30 minutters hvil hver eneste dag, midt p dagen. 

♥ Drikke 2 liter rent vann hver eneste dag. 

 

Jeg er altfor drlig til drikke rent vann og f i meg nok vske, derfor har jeg satt opp dette mlet. Jeg har allerede "tjuvtrent" litt denne uka p drikke mer vann, s da skal jeg forhpentligvis klare holde dette mlet neste uke. Jeg er heller ikke vant til spise s ofte som 4 ganger hver dag, s derfor setter jeg meg som ml spise minst 3 av mltidene p planen min, men selvflgelig aller helst 4 hvis jeg fr til. 

Det skulle g turer hver dag var helt urealistisk i forhold til hva kroppen min klarer n, s derfor har jeg satt opp to turer p hele neste uke, og 2 kilometer per tur. Dette tror jeg er et realistisk ml jeg kan klare! 

Det ta seg en skikkelig hvil og faktisk hvile er jeg alt for drlig p, derfor har jeg satt opp dette mlet. Fordi kroppen min trenger faktisk mye hvile n, og det er noe jeg absolutt burde prioritere, men som er vanskelig for en som meg med "mark i rva" som de s fint sier :-) 

Tenk at jeg har vrt hjemme i 2 uker

Tenk at i dag er det allerede 2 uker siden flyet landet p Gardermoen, og jeg var p vei tilbake til Norge fra den fantastiske reisen jeg har hatt i Moskva. Tiden gr sakte, men samtidig s utrolig fort. Allerede p sndag som kommer er det 1 mned siden jeg fikk tilbake stamcellene mine, hvor har tiden blitt av? Jeg angrer ikke et sekund p at jeg dro, og egentlig s lengter jeg bare tilbake. Det er utrolig hvordan man knytter seg til mennesker nr man gr igjennom en s hard behandling som det jeg har gjort. Alt av helsepersonell som er innom rommet ditt i lpet av en dag setter sine spor i hjertet ditt, de setter ganske dype spor ogs for de er faktisk de som pleier deg og som ser deg, helt naken (ikke bokstavelig talt!), bde fysisk og psykisk. Det er de som str deg aller nrmest i en mned, og de ser deg p en mte som ingen andre noen gang kommer til gjre. Jeg sier det ofte, men jeg sier det igjen, jeg savner de utrolig mye. 

Jeg har vrt utrolig heldig s langt, jeg har ikke pdratt meg noen infeksjoner eller lignende. Jeg har vrt frisk begge ukene jeg har vrt hjemme. Jeg leser stadig vekk om folk som nesten m rett p sykehus etter hjemkomst fordi de pdrar seg et eller annet. Jeg er nok heldig som ikke har barn, for de brer med seg utrolig med smitte, s barn holder jeg meg unna! Syke mennesker holder jeg meg ogs langt unna! Jeg bruker munnbind nr jeg er ute p offentlige steder, prver spise sunt, gr turer nr jeg orker, og ellers lever jeg som fr. 

Jeg har ikke gtt bananas med desinfeksjon, faktisk s har jeg nesten ikke brukt det etter jeg kom hjem! Jeg skifter klrne mine nr de er mkkete, bortsett fra underty som jeg selvflgelig skifter hver dag. Jeg bytter p sengen ca. en gang i uken, eller etter behov. Jeg kjler med kattene mine hele tiden, og de har sovet med meg siden dag 1 etter hjemkomst. Jeg vasker meg selvflgelig ekstra nye p hendene, spesielt hvis jeg har vrt ute. Men utenom dette s vil jeg si at jeg lever s normalt som mulig. Det fikk jeg beskjed om fra Dr. Fedorenko fr jeg dro ogs, at det er viktig leve som fr, men med noen f restriksjoner de frste mnedene. Disse restriksjonene er blant annet at man ikke skal spise rtt kjtt eller fisk p 3 mneder, bruke munnbind i offentligheten, og ikke bade hverken ute eller inne i offentlige basseng de 3 frste mnedene.

Jeg mler temperaturen min hver eneste dag, og den ligger mellom 36.3 og 37, s den har heldigvis holdt seg stabil. Jeg har ikke flt p noe som kan tilsi at jeg har en infeksjon p gang heller, heldigvis. Jeg er mye trtt, og noen dager fler jeg for sove hele dagen, og noen dager har jeg masse energi. Hodet mitt kan fles tungt til tider, og jeg har en del hodepine, men dette gr over s fort jeg tar meg en paracet. 

Jeg er litt skuffet over meg selv over at jeg kun har gtt 2 turer p de 2 ukene jeg har vrt hjemme, men jeg har rett og slett ikke orket mer. Jeg styrer jo rundt hjemme, og det er jo ogs en slags treningsform for meg n. Vasker klr, tar ut og inn av oppvaskmaskinen, lager mat, henger opp og bretter klr, rydder, skifter p sengen og vanner blomster. Jeg burde vre fornyd over at jeg klarer meg spass bra selv, men de som kjenner meg vet at jeg kan vre ekstremt utlmodig, og det er nettopp det jeg er n. Det er en ting jeg m prve legge ifra meg, for n er det ikke jeg som bestemmer lenger, akkurat n er det kroppen min som styrer og bestemmer absolutt alt. Og jeg m bare finne meg i at ting tar ekstra lang tid n, bare tenk p hva slags behandling jeg faktisk har vrt igjennom! 

I dag skulle jeg egentlig p legekontoret for ta blodprver, men formen min har vrt drlig i hele dag s jeg har ikke orket kjre dit. Derfor m jeg dit en tur i morgen slik at 2-ukers blodprvene blir tatt, og at svarene er klar til jeg skal p min frste legetime etter Moskva i neste uke. Jeg har ftt svar p de frste blodprvene jeg tok og MRSA var heldigvis negativ! Jeg hadde litt forhyede leververdier men dette var normalt bde i flge fastlegen min og Dr. Fedorenko, ettersom jeg har ftt s utrolig mye medisiner under behandlingen. Ellers var prvene mine fine. Jeg sender alle prvesvar til Dr. Fedorenko, ettersom han gjerne vil flge oss litt opp etter vi har kommet hjem ogs. Det er ogs en dobbel trygghet for meg at han passer s godt p oss og flger med p prvesvarene nr vi sender de inn. 

Nr jeg setter meg ned og tenker over hva jeg faktisk har gjennomgtt, s synes jeg det er helt sprtt alt sammen! For en erfaring jeg sitter med i en alder av 24 r. Det er langt ifra alle som har vrt gjennom s mye, og som sitter igjen med s mye forskjellig erfaring som det jeg har, i en alder av 24 r. Jeg fler meg s heldig som har ftt muligheten til reise og utfre denne behandlingen her, spesielt i Moskva, da jeg ikke kunne tenkt meg og reist noen andre steder. Jeg er s glad for at de tok meg inn s tidlig som de gjorde, ettersom jeg vet at noen kan sitte i flere r p venteliste. Jeg er s takknemlig for alt! Og nr jeg fr sprsml om jeg ville gjort det igjen, s svarer jeg med et stort JA! Uansett hvor tft jeg hadde det gjennom bde cellegifta og slutten av isolatet, s hadde jeg definitivt gjort det igjen! :-)

Jeg overvurderte meg selv, og kroppen sa stopp

De siste dagene har vrt preget av mye avslapping for min del. Dagene har vrt tunge, hvor jeg har hatt lite energi, og hvor alt har fltes ut som et ork. Alt dette kom etter min frste treningskt (jeg kommer til kalle alle mine gturer som treningskter) p lrdag, s jeg tror rett og slett at jeg gikk for langt, kroppen min var ikke helt klar. 4 kilometer i den farten jeg gikk i er egentlig ikke s langt, men n m jeg huske p at jeg er ikke i den formen som jeg var fr jeg dro. Jeg er p en mte fdt p nytt, og er helt ndt til starte med alt fra bunnen. Det er noe jeg fort glemmer, for nr jeg frst er ute og gr, s blir jeg ikke sliten. Det er frst nr jeg kommer inn igjen, og spesielt dagen etter jeg merker at jeg er sliten. 

P grunn av at dagene har vrt slik har jeg omtrent ikke vrt ut av dra, og jeg har ihvertfall ikke hatt noe ekstra energi til noen ny treningskt. Jeg hadde et lite ml om g litt hver dag, men for klare det er jeg ndt til starte roligere. 

Det er frst i dag jeg har flt meg i grei nok form til g en ny tur. Denne gangen gikk jeg ikke like langt, for det var tydelig at kroppen min ikke likte at jeg gikk s langt i helgen. Derfor kortet jeg ned turen med halvparten, og i dag gikk jeg 2.6 kilometer i rolig og behagelig tempo. Stian ble ogs med!

Jeg har fra i dag lagt om kostholdet mitt ogs, s n flger jeg en plan som skal hjelpe meg litt p vei. Jeg har en ferdiglaget matplan for 28 dager, som inneholder all slags sunn mat, frukt, br, egentlig alt utenom sukker, stningsstoffer og hvitt mel. Jeg har fulgt planen n i 1 dag, og det virker som en veldig fin plan med mye, og god mat. Jeg har blitt mett etter hvert mltid, og jeg spiser oftere enn jeg pleier. I flge planen skal jeg spise 4 mltider hver dag, og jeg er jo vant til spise kanskje 1 eller 2 ganger, s det er en omveltning for min del. 

Planen inneholder ogs et treningsprogram for 28 dager, men det er ikke noe jeg skal begi meg utp allerede n. Den fysiske formen min er kjempedrlig, og det er ikke anbefalt begynne trene med vekter, og styrketrening fr etter 3 mneder. Derfor har jeg valgt fokusere kun p maten de frste mnedene, samtidig som jeg gr turer nr kroppen har nok energi. S skal jeg prve meg p treningsprogrammet nr kroppen min er klar for det, om en mned eller to!

N er kroppen min veldig sliten, og jeg kjenner den skriker etter hvile. Jeg har gjort noe i hele dag, s det er kanskje ikke s rart den er sliten. Er frst n jeg endelig har kunne sette meg ned for slappe av. Derfor skal resten av kvelden min brukes til nettopp det, avslapping p sofaen! :-)

En ny favoritt

Dette produktet er sponset av Lilleba & Herremann.

P fredag fikk jeg plutselig en mail med overskriften "Henting av pakke". Jeg elsker pakker, s denne mailen gjorde meg veldig glad, og ikke minst spent! Noe av det morsomste jeg vet er  pne pakker, uansett om jeg vet hva det er eller ikke! Haha, det er nok min lille guilty pleasure, men jeg kan jo ikke vre alene om dette!?

Uansett... Spent sto jeg der ventet mens damen bak kassen fant frem pakken min. Pakken var fra Lilleba & Herremann

For dere som ikke har hrt om Lilleba & Herremann s er dette en bedrift som selger klr og sengety til folk i alle aldre. De er opptatt av at klrne de lager skal vre bra og god for huden vr, med minst mulig smmer og stikkende lapper som kan irritere huden. De lager ogs klrne av blt trd i ren bambus viskose og bomull, noe som er utrolig deilig ha mot huden! Dette passer jo perfekt for meg n som huden min er s skjr og sensitiv etter den tffe behandlingen. 

I tillegg er de veldig opptatt av miljet, det skulle ta vare p planeten vr, og ikke minst menneskerettigheter! De har derfor som ml intrigere miljvennlige og brekraftige lsninger nr de produserer klrne sine. 

Ettersom Lilleba & Herremann er s opptatt av menneskerettigheter er de selvflgelig opptatt av dette under sitt eget arbeid ogs. De har derfor helt siden de startet bedriften laget noen retningslinjer for etisk handel. Noen av disse punktene er at det skal vre helsemessige og trygge arbeidsforhold, lovlige arbeidskontrakter, ingen barnearbeid, ingen diskriminering, ingen som skal jobbe under tvang og frihet til organisere seg. Det finnes ogs flere punkter under disse retningslinjene, blant annet en NEI-liste over kjemikalier som absolutt ikke skal bli brukt i produseringen av produktene de selger. Alt dette kan dere lese mer om p nettsiden dems her.

Det er s viktig at det finnes slike bedrifter som str p bde for miljet og menneskerettigheter, bare tenk p all barnearbeid som foregr ute i verden. Hvor det sitter sm barn og syr klr uten f betalt, hvor klrne blir sendt til ulike land og andre mennesker sitter tjener masse penger p noe de absolutt ikke har laget selv! Jeg roper hurra for slike bedrifter som Lilleba & Herremann, som str opp for dette og sier nei til barnearbeid! 

Jeg var s utrolig heldig at jeg fikk plukke meg ut en Godiva t-skjorte fra deres kolleksjon! Som dere vet er huden min svrt sensitiv og trenger pleie og omsorg etter den harde cellegiften, og ikke minst alle vodka-badene den har mtte gjennomgtt i Moskva. Derfor kunne det ikke passet bedre at jeg fikk en t-skjorte fra dem, som er s opptatt av god kvalitet og som virkelig tenker p huden vr nr de produserer klr. Jeg er sikker p at huden min har takket meg veldig mye i helgen, for denne t-skjorten har virkelig blitt godt brukt gjennom hele helgen! 

Det jeg synes er s fint med denne t-skjorten er at jeg kan bruke den bde til hverdags, og som jeg har gjort i helgen, brukt den som nattskjorte/koseskjorte. Etter treningskten og dusjen p lrdag, var det s utrolig deilig bare hoppe rett inn i denne, finne frem ostepoppen og sette seg foran TVen og slappe av. T-skjorten er ekstra lang, og det synes jeg er et stort pluss. Ingenting er verre enn overdeler man stadig vekk m g dra ned. 

Min t-skjorte heter Strindberg og er i str L. Du finner den hvis du klikker her.

De har ogs mye annet utrolig fint, s jeg anbefaler deg ta en titt p nettsiden deres, om du skal kjpe noe til deg selv, barnet ditt eller kanskje mannen din. De har virkelig noe for alle! Jeg kommer ihvertfall til handle mer fra de, for da vet jeg at jeg fr klr av god kvalitet, og i tillegg kan jeg shoppe med god samvittighet for at jeg vet at de gjr noe veldig nyttig og bra for bde miljet og menneskerettighetene vre! :-)

S vil jeg bare si at jeg fr ikke en eneste krone for skrive dette innlegget! Jeg har som jeg skrev lenger opp ftt t-skjorten gratis, s dette er noe jeg skriver fordi jeg virkelig mener det. Denne t-skjorten er virkelig s deilig ha p seg, og jeg bare elsker at den er s god mot huden min som virkelig trenger den pleien den kan f n. 

Hvorfor fler jeg meg s trist, nr jeg egentlig har det bra?

Noen ganger forstr jeg det bare ikke, det er som en klump i magen som ikke vil lsne. Eller kanskje klumpen ligger i halsen? Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hvor den er plassert. Men den er der, et eller annet sted i kroppen min sitter den, og den er ikke god. Denne klumpen dukker opp stadig vekk, helst nr det ikke passer seg selvflgelig, og som oftest helt uten forvarsel. 

Denne klumpen er full i flelser, men det er ikke gode flelser. Det er triste flelser den bringer med seg, og den kan noen ganger kjennes ut som en slags sorg. Men jeg gr jo ikke igjennom en sorg n? Ikke som jeg er klar over selv. 

Jeg har jo nettopp vrt i Moskva, blitt tatt vare p som en engel, p i mine yne verdens beste sykehus, ftt en behandling som har stoppet MSen min. En behandling som har gitt meg livet tilbake. Det har jeg vrt sikker p siden dag 1, at denne behandlingen fungerer. Jeg har en kjreste som er verdens snilleste og som ordner alt for meg, gode venner, og gode folk som jeg ikke en gang kjenner som har stilt opp for meg de siste mnedene. Jeg har to katter, som er som mine babyer som jeg elsker over alt p jord.

Jeg fler meg s bra etter jeg kom hjem fra Moskva, jeg fler allerede at fatiquen har sluppet taket og energien er tilbake.
Jeg har det jo s bra! S hvorfor fler jeg meg da s innmari trist? 

Er det dette som er en del av den bermte berg og dalbanen som man gr igjennom etter stamcelletransplantasjon? Er det fordi det faktisk har vrt s mye for meg det siste halve ret at n som ting har roet seg s blir jeg s emosjonell med alle mulige flelser? Jeg vet ikke hva som gjr det! Noen dager fler jeg meg s bra, og andre dager s er jeg trist uten vite hvorfor jeg er trist! Fler meg nesten litt hormonell, slik som jeg var nr jeg gikk p hormonsprytene fr egguttaket. 

Jeg er forberedt p at tiden etter behandlingen kan g opp og ned som en berg og dalbane, men jeg vet ikke p hvilke mter. Men det er kanskje ikke s rart hvis den emosjonelle delen av kroppen ogs vil fungere p samme mte. Det er tross alt veldig mye som har foregtt med selve kroppen bde fysisk og psykisk det siste halve ret, og spesielt under behandlingen. Det var mye flelser i sving under behandlingen ogs, noen dager grt jeg hele dagen og andre dager felte jeg ikke en tre. 

N har jo ikke all medisinen og steroidene gtt ut av kroppen heller, s det kan ogs vre derfor jeg fler det slik. De regner med at dette gr helt ut av kroppen ca 3 mneder etter hjemkomst. 

Det er ihvertfall ekstra godt ha mine to babyer ved meg nr slike dager dukker opp. Det er bare helt utrolig hvor mye trst og kjrlighet man kan f av et dyr. De forstr ogs mye mer enn det vi tror, og hvis jeg sitter og grter kommer det gjerne en pus opp i fanget mitt og skal trste meg ved enten "vaske" meg, eller bare ligge der purre og kose. ♥

Jeg er ogs s heldig at jeg har en veldig forstelsesfull kjreste som spr meg hvordan det gr, og som prver gjre slik at jeg har det bra hele tiden. Det gr jo ikke, for alle har drlige dager, men han prver det han kan, og det betyr mye. Selv om han kanskje ikke kan gjre noe med hvorfor jeg er trist, s er det godt for meg vite at han er der. ♥

 (foto: Erland Vingelsgrd/Alvdal midt i vla)

Hper denne tristheten tar slutt, for det er som bre p en tung stein ogs vet man egentlig ikke helt hvorfor man brer p den. Merkelig flelse, men det er litt snn det fles noen ganger. Steinen er tung bre n, og jeg vil s gjerne slippe den ned, men det er ikke alltid jeg klarer det.

Hper p en bedre dag i morgen, da skal jeg prve meg p en ny gtur/treningskt, og da skal jeg prve g enda litt lenger enn sist. Hadde egentlig et ml om g en tur hver dag, men dagen i dag har vrt en tung dag, og jeg kjente det frst i dag hvor sliten jeg egentlig ble av gturen i gr, s da er det greit med en dag pause i mellom :-)

Dette har jeg virkelig savnet

Dagen i dag har jeg tilbrakt helt alene. Det er jammen meg lenge siden jeg har vrt hjemme alene, og herlighet s deilig det har vrt! Jeg er en person som er helt avhengig av tid alene noen ganger, og hvis det blir for lenge mellom hver gang kan jeg fort finne p bestille meg en tur til utlandet helt alene ogs. Dette har jeg ikke gjort i dag alts, men det var noe jeg gjorde for nyaktig 1 r siden. Da bestilte jeg meg like s godt 1 uke i Hellas, helt alene! Det var den morsomste og deiligste uken jeg noen gang har hatt! 

Tilbake til dagen i dag, som skrevet over er det s utrolig lenge siden jeg har vrt hjemme alene. Alene har jeg vrt titt og ofte, og jeg er jo alene hjemme p dagtid nr Stian er p jobb. M​en n er det annerledes, n har jeg hatt hele dagen helt alene, og jeg har kunne gjort akkurat det jeg ville. Dette har vrt en dag jeg virkelig har trengt, og jeg er s fornyd med dagen selv om jeg ikke har gjort stort. Jeg trenger virkelig flere slike dager!

Da jeg sto opp hoppet jeg like s godt i en shorts og tube-bh, smurte meg med hy solfaktor, tok med meg en bok og satte meg i den lille hulen min p verandaen. Her tilbrakte jeg faktisk flere timer. Bare leste boken, hrte ugla rope og fuglene kvitret. Ellers var det en s deilig stillhet som bare bredde en stor glede over hele meg. Jeg byttet p sitte i solen og i skyggen ettersom jeg satt ute noen timer, men til slutt ble kroppen mettet av solen, og jeg tuslet inn igjen. 


Vret bare fortsetter og fortsetter med vre s nydelig, og det gjr meg i s godt humr. Jeg er en person som i hy grad blir pvirket av hvilket vr det er, og sommeren er min store favoritt! Jeg elsker sol og varme!

Boken jeg leser heter "Et helt halvt r", og jeg m si den virkelig har fanget min oppmerksomhet. Jeg kan bare fortsette, og fortsette, lese den uten stopp. Jeg tok meg selv i flire hyt da jeg satt p verandaen fr i dag. Heldigvis har vi ingen naboer som er veldig tett p, s tror ikke det var noen som hrte meg, men s mye har den boken klart fange meg og min oppmerksomhet. Den er s spennende! 

Jeg vil ikke fortelle s mye om selve innholdet, for det er s kjedelig for de som skal lese den senere. Jeg har ftt meg noen overraskelser allerede, og det vil jeg ikke delegge hvis du har lyst til lese den. Jeg er snart ferdig med den, og jeg anbefaler den virkelig videre! Har du lest den? :-) 

Som dere sikkert vet er det veldig viktig at jeg trener meg opp igjen, for kroppen min er jo tross alt resettet og startet helt p nytt. Derfor er det utrolig viktig at jeg begynner forsiktig trene og bygge kroppen min opp igjen. Samtidig er det viktig ta det i rolig tempo s man ikke mter veggen, og viktig lytte til hva kroppen orker og ikke. Alt jeg gjr i en hverdag er n trening for meg, bortsett fra nr jeg sitter stille eller ligger rolig da selvsagt. Men det rydde, vaske, ta ut og inn av oppvaskmaskinen, alle slike oppgaver er faktisk trening for meg n. S da forstr dere kanskje at jeg m ta det veldig rolig i starten nr det kommer til den "ordentlige" treningen. 

Jeg tok derfor p meg joggeskoene, headsettet og fylte en flaske med vann, og tuslet meg en tur bortover veien her jeg bor. Jeg tenkte jeg skulle g i flatt terreng hele tiden, og bare g til jeg flte for snu. Jeg og kroppen min har vrt i ro i 5 uker n, s jeg visste ikke hva jeg kunne forvente. Jeg fulgte derfor denne veien ganske langt, det var en del oppoverbakker, men det gikk overraskende fint. 

Det var s deilig endelig bevege seg igjen, det har jeg savnet! Jeg har aldri vrt s glad i bare g vanlige turer, men med god musikk p rene og i disse omgivelsene var det bare s forfriskende! Jeg tok meg friheten i go with the flow med musikken, og sang hyt. Det er slike ting jeg kun kan gjre nr jeg gr p steder hvor det er lite trafikk. 

Jeg gikk til denne bommen fr jeg snudde og vandret hjem igjen. Hele turen kom p litt over 4 kilometer, med mye oppover ene veien og mye nedover hjem igjen. Jeg er veldig fornyd med det, til at det er frste "treningskten" min p 5 uker etter denne tffe behandlingen. Det g var ingen problem, og jeg fler ikke at det har endret seg noe siden fr jeg dro. Eneste var at jeg kjente det godt i beina nr jeg frst kom hjem og satte meg ned i sofaen. Da var det ekstra tungt reise seg igjen for dusje, men det er jo ikke annet forvente etter alt jeg har vrt igjennom. 

Som dere kan se s var pulsen min veldig hy noen ganger, s det er tydelig at kondisjonen ikke er helt der den skal vre. Men det er jo derfor jeg trener, et sted m man starte, og jeg valgte starte i dag, litt over en uke etter hjemkomst. Fremover skal jeg prve g en tur hver eneste dag, og etter en stund skal jeg prve meg p noen fjellturer, og etterhvert begynne med styrketrening og intervaller ogs. Vi fr se hvor lang tid kroppen min trenger, den skal f s mye tid den trenger, for jeg vil virkelig ikke mte noen vegg n som jeg fler meg s bra! Kostholdet holder jeg ogs p utforske litt, prver spise s sunt som mulig, men det er faktisk vanskeligere enn man skulle trodd, spesielt nr man har s lite peiling som det jeg har. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har noen gode tips til meg bde i forhold til sunn mat og enkel trening! 

N er jeg ihvertfall i gang, og godt er det! Resten av kvelden skal tilbringes foran TVen med "Greys Anatomy". Jeg er avhengig! nsker alle en strlende lrdagskveld! :-)

Dette skulle vrt gjort for lenge siden

I dag klokken 09:13 publiserte NRK (trykk her for lese) at stamcellestudien p Haukeland har begynt. Dette er en studie hvor 100 mennesker som har sendt inn sknad og ftt plass deltar i en randomisert studie. De som blir godkjent blir randomisert og tilfeldig valgt, og 50 stykker fr stamcelletransplantasjon ved Haukeland, og resterende 50 fr bremsemedisinen Lemtrada. Dette er en studie som skal pvise om stamcelletransplantasjon er bedre enn det nevrologene i Norge kvalifiserer som en av de beste medisinene mot MS, nemlig Lemtrada. Studien fres med professor og nevrolog Lars B i front. 

(foto: MS-forbundet - Lars B)

Dere m ikke missforst meg, jeg er kjempepositiv til at denne studien faktisk har blitt startet opp, for alternativet er mye verre. Men hvorfor har det tatt s lang tid? Se p USA, Sverige, Russland, Mexico og India, dette er noen land som har brukt stamcelletransplantasjon som behandlingsmetode mot MS i flere r, med gode prognoser! Det er jo en grunn for at stamcelletransplantasjon er det eneste de har klart pvise til stoppe selve sykdomsutviklingen, i motsetning til medisinene de gir ut som kun gir bremsende effekt. Tenk dere, et av verdens rikeste land har frst n i 2018 klart startet opp en studie som skal ferdigstilles om 4 r. 

Nr man har MS har man ikke 4 r vente. Sykdomsforlpet er s uforutsigbart, at bare noen mneder kan vre nok til at man havner i rullestol, eller fr alvorlige funksjonssvikter i kroppen. Vi klarer dessverre ikke forutse eller bestemme nr neste attakk kommer, nr kroppen skal lage et eller flere nye arr i hjernen og ryggmargen, som gr ut over vrt liv og vr livskvalitet. Det kan hende n, neste uke, eller om flere r. Fordi dette er s uforutsigbart s har vi nemlig ikke tid til vente i 4 r! Vi har allerede ventet altfor lenge!

Et bilde av Hanne Holmen, som er frste pasient som fr stamcelletransplantasjon ved Haukeland sykehus i denne studien. 
(foto: privat. Hentet fra NRK-artikkelen)

Og hva skjer egentlig om 4 r, nr denne studien er ferdig? Det kommer til ta enda lengre tid f stamcelletransplantasjon som en fast behandlingsmetode her i Norge, og for ikke snakke om hvem er det som skal f det, og hvem fr det ikke? Jeg tror det kommer til vre minst like strenge krav som det er for f vre med p studien, som for f behandlingen ogs. Hva med de andre som ikke oppfyller alle disse kriteriene? Jeg oppfyller ikke kriteriene her i Norge, derfor valgte jeg reise til utlandet, og det er jeg s glad for at jeg gjorde, men det er ikke alle som har muligheten til det. 

I artikkelen kan du lese om Hanna Vesterager som er en av de frste MS-pasientene som reiste utenlands for stamcelletransplantasjon. - Ho ser ogs p studien som eit resultat av press fr pasientgruppene (sitat fra artikkelen), dette er jeg helt enig i. Det er vi, den norske befolkning som faktisk presser p helsevesenet og politikken og fr frem saker som dette her. Dette gjelder ikke kun stamcelletransplantasjon, men det gjelder veldig mye som pvirker oss i hverdagen vr. Det er s viktig at vi str frem, pusher p politikerne vre og gjr oss sett! Vi er mennesker, vi har rett p et verdig og godt liv, vi har rett p bli sett! 

(foto: TV2 - Hanna Vesterager)

Det er en grunn for at jeg er s offentlig om behandlingen som jeg er, det er s utrolig viktig for alle de som kommer etter meg. For det er garantert flere som kommer til reise til utlandet for akkurat samme behandling som jeg har gjort, og det er garantert mennesker der ute som ikke har muligheten konomisk til reise til utlandet, men som gjerne skulle ftt muligheten til f behandlingen her i Norge. Derfor er det s viktig at vi alle str opp for det vi tror p, og str opp for oss selv. Trre vre mer offentlig i forhold til viktige saker, st frem og vise en sterk tro p det vi tror p. Alle har ulike meninger, men alle meninger er like viktige!

Jeg hper s inderlig av hele mitt hjerte at dette blir en standard behandlingsform mot MS her i Norge. Det hadde vrt stort, stort for selve Norge, stort for forskningen, og stort for alle som s srt trenger det!

Jeg er allerede 20 dager post

Tenk at i dag er jeg allerede 20 dager post! Det betyr at det er 20 dager siden jeg fikk tilbake stamcellene mine. Torsdag 3. mai var og vil for alltid vre en spesiell dag, og den kommer jeg aldri til glemme. Da restartet kroppen min, og livet mitt begynte p nytt. Jeg synes det er sprtt at det faktisk har gtt 20 dager allerede, tiden gr jo s fort. 

Det er faktisk allerede 1 uke siden jeg kom hjem i dag ogs. N har jeg smtt ftt prvd meg p hjemmetilvrelsen, og jeg m si at det har gtt overraskende bra hittil. Dagene og energien har gtt opp og ned, men jeg har faktisk kun hatt en dag hvor jeg mtte sove hele dagen. De andre dagene har jeg flt meg fin, og det er sjelden jeg har tatt meg en hvil midt p dagen, selv om jeg kanskje burde det. Det er klart at jeg tar meg pauser gjennom hele dagen hvor jeg bare sitter i sofaen og sjekker telefonen, ser TV og slike ting, men jeg legger meg ikke ned for ta en skikkelig hvil. 

Jeg har jo omtrent kun holdt meg hjemme, men jeg har prvd meg p noen turer ut ogs. Vrt et par turer p butikken allerede, innom apoteket og gtt litt i omrdet her jeg bor. Sola skinner snn, s det er deilig vre ute, men jeg m vre veldig forsiktig n for huden min tler ikke mye, og er svrt sensitiv. Derfor kler jeg godt p meg, bruker hy solfaktor og er mye i skyggen, spesielt nr sola str p som verst. 

Ettersom det er en uke siden hjemkomst var det allerede klart for de frste blodprvene. I tillegg til de blodprvene jeg har ftt beskjed fra Moskva om ta, mtte jeg i tillegg ta MRSA-test for se om jeg har dratt med meg noe smitte. Det er bare krysse fingrene for at denne prven er negativ! 

De prvene som de fr sett p p legekontoret var fine, s da blir det spennende se svarene p de som m sendes til sykehuset. Jeg m tilbake allerede neste uke og ta samme blodprver da ogs, utenom MRSA. Disse blodprvene skal taes 1 uke, 2 uker og 4 uker etter hjemkomst. Alle svarene kommer jeg til sende til Dr. Fedorenko som sitter i Moskva og flger med. Det er heldigvis ikke slik at selv om man er ferdig der s hrer du plutselig ikke noe mer. Nei p Pirogov-sykehuset blir man fulgt opp selv om man har reist hjem til Norge. Det er s trygt og godt! 

I kveld har lokalavisen "Alvdal midt i vla" vrt p besk, og skrevet om meg og min hjemkomst. For de som har lyst til lese det, kan dere trykke her. (Man m ha abonnement for lese!).

Formen min er ellers s langt bra, jeg har ikke hatt noe feber etter jeg kom hjem heldigvis. Jeg mler temperaturen min minst en gang om dagen. Jeg sliter en del med hetetokter som plutselig dukker opp stadig vekk, og jeg m sove p hndklr om nettene fordi den nattesvetta enda ikke har gitt seg. Ting tar mye lengre tid enn normalt, men jeg fr til det jeg vil. Jeg prver gjre litt husarbeid som vaske og brette klr, vaske vinduer og rydde ut av oppvaskmaskinen. Merker at det sliter p, men det viktigste er ihvertfall at jeg prver, og er i litt aktivitet. Det blir veldig spennende se hvordan kroppen min reagerer nr alt av steroider og medisiner er ute av kroppen. Den tid, den sorg! Jeg tar en dag av gangen enda! :-) 

Nr man m velge hvordan livet skal bli

Det er nok mange der ute som lurer p hvorfor jeg har valgt utfre stamcelletransplantasjon som behandling mot min Multippel Sklerose. De aller fleste vet at Norge har mange medisiner som hjelper veldig mange med denne sykdommen. Det er mange som fungerer veldig greit p medisiner, og det er fint for dem. Ingenting er bedre enn at man selv fler at man fungerer slik man skal! Slik flte dessverre ikke jeg, medisinen gjorde meg drligere, og selv om jeg ikke fikk noen flere lesjoner etter jeg begynte p medisinen ble jeg drligere likevel. Det som er skummelt med MS er at den stadig utvikler seg selv om du kanskje ikke fr flere lesjoner. P et eller annet tidspunkt vil den "oppgradere" seg til bli progressiv fremfor attakkvis. Det er en vanvittig skummel tanke nr du sitter med monsteret i din egen kropp. 

N skal det ogs sies at stamcelletransplantasjon er langt ifra en "quickfix". Det er nok veldig mange som tror det, spesielt prrende og folk som str rundt en person med multippel sklerose. N sier jeg ikke at alle tror det, men mange. Det hres kanskje veldig lettvint ut bare reise til utlandet, f behandlingen ogs bli frisk. Det er dessverre langt ifra snn. Frst m man tenke seg om veldig grundig. Stamcelletransplantasjon er en veldig hard og tff behandling, og kan i verste fall vre direkte farlig. En periode sitter man der helt uten immunforsvar, noe som kan vre svrt kritisk hvis noe skulle skje. I tillegg fr man en hard cellegift og masse steroider, i tillegg til medisiner. Dette er ikke bare bare for kroppen, og det er mange som utvikler bivirkninger bde av cellegiften og steroidene. Dette kan vre bivirkninger som gr over etterhvert, eller i verste fall noe man mtte leve resten av livet med. For min del flte jeg at det var farligere hva sykdommen kunne utfre i min kropp uten at jeg kunne kontrollere det, fremfor farligheten av stamcelletransplantasjonen. 

Dagen man fr en slik diagnose blir hele verden snudd p hodet for de aller aller fleste, kanskje kommer det som et sjokk p noen som ikke har merket s mye til den, mens p andre er det en lettelse f en diagnose p alt de har kjent og flt p. Dette er like individuelt som det er mennesker i verden. For meg, var jeg litt forberedt p det ettersom nevrologen hadde nevnt det gjennom det ret jeg var til utredelse, men samtidig kom det som et stort sjokk og det snudde min verden p hodet. Jeg husker jeg fikk en desperat flelse inni meg. En flelse av at dette vil ikke jeg vre med p, dette monsteret skal ikke f herje med meg. Jeg vil leve normalt, jeg vil vre frisk. Hvorfor kan ikke jeg bare leve som en vanlig frisk person? Jeg vil ikke i rullestol. Jeg har sett hvordan sykdommen har rammet folk, og jeg har derfor forbundet MS med rullestol. Trist, men sant. Den dag i dag vet jeg at dette ikke er sant. Selv om man har MS betyr ikke det automatisk rullestol, s dette var en tanke jeg hadde med engang jeg fikk diagnosen, men som heldigvis har endret seg n. Jeg var sikker p at n som jeg hadde ftt MS kom denne sykdommen til herje s mye med meg og kroppen min, at jeg har ikke noe verdig liv leve lenger. Jeg hadde tatt absolutt alle sorgene p forskudd, og alle sorgene kom p en og samme dag. Det var harde tanker som slo meg disse dagene, det endte med at jeg mtte p hastetime p DPS Tynset for f hjelp med disse tankene. Jeg gr til psykolog p DPS her til vanlig, men dette var midt i sommerferien s det ble helt annerledes enn hva som var vanlig. Jeg fikk heldigvis god hjelp, og jeg kunne reise hjem igjen samme dag, og med litt roligere sinn.

Helt siden frste gang nevrologen min nevnte at det kunne vre MS, begynte jeg lese p de forskjellige medisinene som finnes. Jeg kom raskt over noe som het stamcelletransplantasjon (HSCT). Jeg meldte meg inn i grupper p Facebook, og jeg skrev til ukjente mennesker som jeg hadde sett hadde utfrt denne type behandling. Jeg fant fort ut at dette var ikke noe du kunne f i dette land per dags dato, og jeg leste om nevrologer og helsevesen som var svrt negativ til hele behandlingen, selv om dette er den eneste behandlingen som har vist seg kunne stoppe sykdomsforlpet. Jeg leste meg opp p medisiner de gir ut her i Norge, og jo flere jeg leste p jo drligere ble jeg. Disse medisinene er jo kun bremsende, og bringer med seg helt sinnsyke bivirkninger. Jeg mtte sprre meg selv "Hvorfor vil de oss s vondt, med putte i oss disse medisinene som kan skade oss s mye over lengre tid?"

Jeg klarte ikke forst hvorfor de ikke fremmet stamcelletransplantasjon mer enn de gjorde. Hvorfor er de s negativ? De bruker jo denne behandlingsmetoden p de som har kreft, hver eneste dag! Svarene jeg fikk var at det var for lite forskning p feltet. For lite norsk forskning p feltet, vel og merke. HSCT er noe de har utfrt blant annet i Moskva siden 2005, men ogs i andre land og byer som Mexico, London, Sverige og India, for nevne noen. Jeg sitter fortsatt med det samme sprsmlet, selv etter jeg har utfrt behandlingen. En liten trst denne gangen er at de n har startet opp en studie p Haukeland i Bergen med nettopp denne behandlingsmetoden. Denne studien skal vre ferdig i 2022, og i mine yne er det alt for lenge til. Vi med MS har ikke tid til vente mange r p dette. Bare noen mneder kan utgjre forskjell p rullestol eller ikke nr man har denne sykdommen.

Det tok ikke lang tid fr jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle utfre stamcelletransplantasjon, koste hva det koste ville. Jeg hadde begynt p en medisin som het Tecfidera, en av de som skulle vre s bra i flge min davrende MS-sykepleier. En medisin som skulle vre s bra, men som gjorde at jeg ikke dro p skolen fordi jeg slet snn med ukontrollert flushing flere ganger om dagen, noe som bde var smertefullt og svrt sosialt hemmende for meg. Det var ogs en medisin som var s bra at jeg utviklet gastritt og ikke kom meg p jobb fordi jeg l vred meg p badegulvet i smerter og grt. I tillegg mtte jeg jo ta blodprver hver 3. mned for se at de ikke skadet nyrene og leveren min alt for mye. S bra var alts denne medisinen. Det som er ekstra trist, er at jeg vet at Tecfidera faktisk er en av de snilleste bremsemedisinene vi har her til lands, bare tenk p hva alle de andre kan gjre med kroppen. Og dette er medisiner som koster Norge mange hundre tusener hvert eneste r, og som kan delegge oss s mye. Bare n pakke med Tecfidera (1 mneds bruk) koster staten 13.000 norske kroner. Det er 156000 norske kroner i ret det, kun p meg. Og dette er langt ifra den dyreste medisinen. I Moskva betalte jeg mellom 450-500.000 norske kroner for alt av behandling, hormonpreparater og egguttak i forveien, hotell for ledsager, fly, transport og alle forberedelsene som mtte gjres fr avreise. Det er svidt over 3 r med Tecfidera det, for den norske stat. Er ikke det sprtt? Behandlingen i Moskva mtte jeg ut med fra egen lomme, det er helt uaktuelt for Norge sttte en slik behandling i utlandet. 

(Dette var en av de mildeste formene for flushing som jeg fikk hver dag. Ofte bredde det seg over hele overkroppen)

Jeg snakket med familie og nrmeste venner om stamcelletransplantajonen og Moskva i flere mneder. Jeg visste at jeg ville utfre det, men jeg visste bare ikke nr, eller hvordan jeg skulle f det til. Det er en dyr behandling som m ut fra egen lomme, og jeg er jo egentlig ganske frisk, tenkte jeg da. Jeg ble ogs fortalt at jeg som er s "frisk" har mye mer tape p denne behandlingen enn de som er veldig syk. Det er forsvidt sant, men s kan man ikke f sagt det nok hvor viktig det er f utfrt dette s tidlig som mulig p grunn av skadene som allerede har kommet fr man ikke gjort noe med. I tillegg har jeg jo s mye mer vinne p det hvis det faktisk stopper sykdommen! Er det ikke heller slik man burde tenke? 

Storessteren min sa til meg hele tiden at jeg bare mtte si ifra den dagen jeg var klar, for da skulle hun st opp og fronte en kronerulling for meg. Dette var stort! Det var et veldig vanskelig valg ta, for nr man frst har gtt ut offentlig med dette, og i tillegg m sitte tigge etter penger, ja da fler man seg liten. Veldig, veldig liten. Dagen kom og jeg sa ifra til ssteren min at n var jeg klar. Sknaden til Moskva hadde jeg sendt kvelden fr og n hadde jeg bestemt meg for at dette skal jeg utfre. Jeg skrev et svrt personlig innlegg som jeg publiserte p Facebook, og ssteren min startet kronerullingen og en egen gruppe p Facebook. 

Jeg fikk enorm respons. Folk jeg nesten aldri har snakket med sendte meg melding, folk kom innom med gaver og klemmer, jeg fikk mange gode ord bde p telefon og sosiale medier. I tillegg begynte pengene tikke inn med en gang. Jeg var sjokkert og glad! Flte at n hadde jeg gjort det rette. Folk fra hele landet satte inn penger p Spleiskontoen, og vi opprettet vipps. Noen venninner satte i gang et skikkelig stort og gjennomfrt loppemarked hvor vi fikk inn en enorm hy sum. Folk begynte med sndagsaksjoner hver sndag, hvor de som ville vippset 10 kroner. Det var s mye som skjedde p s kort tid, at jeg rakk nesten ikke henge med. Jeg ble kontaktet av flere lokalaviser, og jeg hadde til og med eget innslag i Se og Hr. 

Midt oppi alt dette mtte jeg stikke meg selv med hormonspryter og gjennomfre et egguttak. Egguttaket ble ikke vellykket, og jeg traff en dyp dal. Dette fikk jeg beskjed om kun 1 uke fr jeg skulle reise til Moskva 13. februar. Etter jeg snakket med fertilitetsklinikken, familie og legen min i Moskva ble turen utsatt, og et nytt egguttak ble planlagt. Denne gangen ble det heldigvis vellykket, og jeg kunne reise til Moskva 16. april. 

N har det snart gtt en uke siden jeg kom hjem, og jeg skal lage et eget innlegg om hvordan det gr med meg n. Men jeg vil bare si at jeg gjorde virkelig det rette valget. Jeg har ikke angret et sekund p at jeg valgte gjennomfre stamcelletransplantasjonen i Moskva. Dette var virkelig det rette valget for meg! Jeg savner sykehuset hver eneste dag, og er nesten litt "sm-misunnelig" p de som er s heldig som skal reise dit n. Det er rart si det, for behandlingen var tff og jeg strevde med cellegiften, og jeg strevde veldig med feber inne p isolat. Men de menneskene som jobber der er som engler, de passer p deg dgnet rundt og gjr alt for at du skal ha det bra. Det beste med alt er jo selvflgelig at n er jeg i teorien MS-fri, eller faktisk har jeg ikke lyst til si i teorien en gang. Jeg ER MS-fri. Jeg har blitt fdt p nytt, sltt ut de syke cellene mine med cellegift, ftt tilbake stamcellene mine som n hjelper kroppen med bygge opp friske T og B-celler, og et frisk immunsystem som ikke angriper seg selv. Jeg har ikke lenger et monster som angriper kroppen min. Dessverre er de gamle skadene der fortsatt, og de fr jeg ikke gjort noe med. Men n fr den ikke gjort noe mer skade, og det er det som er det viktigste for meg! 

Jeg er s uendelig glad for valget jeg har gjort, og hadde det ikke vrt for at min storesster startet en kronerulling, og mine venner, bekjente og ukjente har sttt p og ordnet alt mulig for meg, hadde jeg aldri i verden kunne reist til Moskva. Takket vre dem alle sammen fikk vi inn nesten alt av det konomiske, og jeg var s heldig at jeg kunne dra til Moskva for stoppe denne sykdommen. Jeg kommer for alltid til vre uendelig takknemlig! Og livet mitt kommer jeg aldri til ta for gitt en gang til, det er ihvertfall sikkert!

Jeg prver ut parykkene mine

Formen min i gr var ganske drlig, jeg var veldig sliten og trtt og orket ikke stort annet enn halvsitte i sofaen. Med halvsitte mener jeg at jeg mtte sitte/ligge p en spesiell mte for at det skulle vre komfortabelt for meg. Jeg har s vondt i ryggen, og har egentlig hatt det nesten hver dag siden jeg kom hjem. Derfor m jeg finne en spesiell stilling som gjr at jeg halvveis sitter, og halvveis ligger, og det er ikke alltid like lett. 

Senere p kvelden ble formen heldigvis bedre, s da bestemte jeg meg for at jeg skulle ta meg tid til sminke meg og prve ut parykkene mine. Jeg har jo ikke ftt prvd de ut skikkelig enda. Jeg har kjpt meg to billige parykker p Wish, ogs har jeg kjpt med en ordentlig, ganske dyr fra RPG show. Dette har jeg ftt sttte fra NAV. For dere som ikke er klar over det har man rett p sttte til blant annet parykk, og dette fikk jeg innvilget fr jeg reiste til Moskva. 

Frst vil jeg bare si at jeg har ikke gjort noen ting med noen av parykkene, de er helt ferske rett ut fra esken de kom i.

Et bilde av hvordan jeg ser ut p hodet n. Det er ganske glatt fortsatt, men jeg kjenner at det begynner vokse litt smtt ut allerede. Dette skal jeg shave av igjen enda en gang nr det har vokst litt, for jeg har hrt fra flere at det frste hret kan vre litt blanding mellom stlull og dun. Derfor burde man shave det en gang til, for det hret som kommer da vil vokse fint og jevnt og ha god kvalitet. 

Dette er den frste parykken jeg prvde, og det er en av de billige som jeg kjpte fra Wish. Jeg har absolutt ikke store krav nr det kommer til disse billige parykkene, men jeg tenkte det ville vre moro se hvordan de er, for jeg har ikke rd til mange dyre parykker av ordentlig kvalitet. 

Dette hret kommer jeg nok aldri til bruke, rett og slett fordi det synes at hret er syntetisk og det la seg ikke s fint rundt ansiktet mitt. Flte jeg s rundere ut i ansiktet enn det jeg allerede er. Likevel likte jeg lengden p det, men det kunne godt vrt enda litt lenger. 

Denne parykken er ogs en av de billige, men denne likte jeg mye bedre. Lengden er fin, og fargen er utrolig fin. Den har dessverre ingen lace s derfor s ser selve hrfestet ganske unaturlig ut. Jeg tror dette er en parykk jeg kunne brukt hvis jeg hadde tatt den med til frisren for fikse litt p den. Vi fr se hva jeg gjr med den. 

Her er den dyre parykken av skikkelig kvalitet. Dette er helt ekte hr, og er en full lace parykk som gjr at hrfestet ser mye mer naturlig ut. For at en parykk skal se bra ut m man jo bruke litt tid p ordne den og feste den ordentlig, det gjorde jeg ikke denne gangen ettersom formen min ikke var helt p topp. Dette er absolutt en parykk jeg kommer til bruke nr jeg fler for det, men jeg skal ta den med til frisren en dag og f klippet lacen etter mitt hode, og kanskje fargekorrigere den litt. Det tynne brune som stikker opp p bildet over er den skalte lacen. Nr man fr ordnet denne parykken skikkelig kan man ordne til babyhr og ha hret i akkurat hvilken stil du vil, uten at det ser unaturlig ut. Dette er veldig positivt! 

Grunnen for at jeg valgte denne parykken nr jeg frst skulle kjpe meg en ordentlig en er at jeg s en video p YouTube av Raven Elyse. Hun har designet denne parykken i samarbeid med RPG show, og jeg ble forelsket med en gang! Den er ganske lik mitt tidligere hr ogs. Hvis noen av dere har veldig lyst til se videoen til Raven Elyse med denne parykken kan dere trykke her. 

Jeg fikk ikke til noen ordentlige bilder av meg med den p, ettersom det s litt unaturlig ut med lacen hengene over halve ansiktet mitt. Men jeg legger med to selfie jeg tok likevel, s skal jeg f laget et eget innlegg med parykken nr jeg har ftt fikset den ordentlig. 

Jeg m bare si at det er utrolig varmt bruke parykk! Jeg kun prvde mine i gr, og ble helt svett p hodet. Jeg har heldigvis mange fine hodeplagg jeg kan bruke som ikke er s varm. Men jeg syns det er fint ha en parykk hvis man skal noe spesielt, eller bare vil pynte seg litt ekstra for eget velvre. 

Slik ser jeg ut til vanlig, med sminke. Ikke hver dag jeg orker sminke meg, men man fler seg s utrolig mye bedre de dagene man orker! :-)

Hva syns du om parykkene? 

 

Dette er ingen "quickfix"

I dag er vret s nydelig, at jeg rett og slett sitter ute i solveggen p verandaen for blogge akkurat n. Solfaktoren er selvflgelig p, det er veldig viktig huske p uansett nr, men spesielt for meg som har s sensitiv og srbar hud. 

Ettersom huden min trenger spesialtilpasset pleie n, mtte jeg p apoteket for skaffe en solkrem som passer for min hud. Dermed ble det i dag min aller frste tur ut p butikken etter jeg kom hjem fra Russland. Det er bare 3 dager siden jeg kom hjem, s det er veldig tidlig, men jeg tok p meg munnbindet og tok sjansen likevel. Det var utrolig godt ha kommet over den "kneika". Frste turen p butikken kan vre litt ekkel med tanke p at s mange glaner fordi jeg gr med munnbind, og dermed skiller meg litt ut. Jeg kommer uansett til fortsette bruke munnbind blant offentligheten i minst 3 mneder til, s folk m bare bli vant med det!

I dag vknet jeg med unormalt mye energi, jeg var i godt humr og flte at denne dagen kom til bli bra. Det hadde jeg rett i! Dagen i dag har vrt helt super, og energinivet mitt har vrt spass bra at jeg faktisk har ftt gjort litt ut av dagen. Jeg reiste derfor innom Felleskjpet og handlet inn litt diverse hageutstyr s jeg kunne plante meg noen planter til ha p verandaen. 

Jeg har aldri vrt den med de grnneste fingrene, men det er morsomt prve, ogs blir det jo s koselig nr man fr litt blomster p plass. 

I sommer skal jeg ikke jobbe, bde fordi det ikke er anbefalt, og fordi jeg skal sette meg selv frst slik at jeg kan f bygd opp igjen kroppen min p en s god mte som mulig. Det er ogs individuelt hvor lang tid hver og en kropp trenger, s denne sommeren skal jeg kun bruke til fokusere p meg selv. Derfor skal jeg ogs utnytte muligheten til prve gjre det litt ekstra koselig p verandaen. Som dere kanskje ser s mangler det litt gjre. 

For et par sommere tilbake lagde vi oss mbler av paller og kjpte inn skummadrasser som vi skulle ordne til. Disse madrassene har ikke blitt gjort noe med, s i r skal jeg klippe til riktig passform, sy p trekk og ordne flere puter til ha i selve sofaen. Nr dette prosjektet blir ferdig vet jeg ikke, men det m jeg bare ta nr jeg har energi til det. Som sagt tidligere, alt tar minst tre ganger s lang tid n som det gjorde fr. 

Denne dagen har vrt s god ha, og jeg kjenner at en slik dag var akkurat det jeg trengte n! Jeg vet at jeg vil mte mange tunge dager fremover, men jeg vil ogs mte dager som dette. Det er disse dagene som gjr at man kommer seg igjennom de tyngste, s jeg setter s stor pris p enhver av slike dager!

Fr behandlingen s slet jeg s mye med fatigue, jeg var konstant trtt og sliten, og det hjalp ikke slappe av eller sove. Dette kunne vare i dagevis, og til slutt kunne jeg bli s hauls at jeg visste ikke hvordan jeg kunne leve et helt liv p denne mten. Jeg vet det er altfor tidlig si noe om dette n, men jeg merker faktisk allerede n at dette har blitt bedre. For ja jeg er sliten og trtt n ogs, men jeg har ikke den tunge byrden over meg konstant lenger, slik jeg hadde fr behandlingen. Jeg er s glad for det, og takker hver dag jeg fr ha det snn. S m jeg bare krysse fingrene for at det varer, s m bare tiden vise hva som skjer videre.

Det bde jeg, og andre m huske p at dette er langt ifra en "quickfix". Dette er en enorm tff behandling, som krever veldig mye i ettertid ogs. Selv om jeg er hjemme fra Moskva n, s betyr ikke det at jeg automatisk har masse energi og kan leve som en som aldri har vrt syk. Bare viktig ha det i minnet! 

Hper du har hatt en like fin dag som meg! :-)

Dagene etter hjemkomst

Da var vi allerede kommet til 18.mai, og det er to dager siden jeg satte meg p flyet fra Moskva og vendte snuten hjem. Vi kom hjem ganske sent p kvelden den 16., men jeg har likevel rukket vre hjemme to snart fulle dager allerede. 

I gr var det Norges nasjonaldag! Hurra! Den ble feiret p en helt annen mte enn det jeg pleier. Vanligvis gleder jeg meg til ta p meg den fine bunaden min, sminke meg, ordne hret, spise god mat, spise is og kose meg med familien. I r der i mot ble det en litt uvanlig feiring for min del. Jeg sminket meg som vanlig, og det tok s innmari lang tid. Er det en ting som er sikkert s tar alt minst tre ganger s lang tid n som det gjorde fr. Jeg orker ikke st for lenge, eller holde hnden oppe for lenge. Men jeg hadde det ikke travelt, s jeg satt vel et par timer i sofaen og sminket meg ferdig. Det var veldig godt f p seg litt sminke for fle meg litt mer vel. Bunaden og parykken ble hengende igjen i skapet, s jeg gikk derfor for en god og myk bambuslue som er ekstremt god ha p et bart hode. 

Sola strlte her i gr, derfor gikk jeg ut p verandaen og satte meg i den store og gode hengestolen min. Det er utrolig hvor sliten man blir av ingenting plutselig, det er en stor omveltning for meg, for jeg er vant til kunne gjre s og si det jeg vil, og ha ork til det, bortsett fra de dagene fatiguen min var p sitt verste. N m jeg virkelig bare lytte til kroppen, og slappe av, mye! 

Vi fikk besk av Geir og mamma, og da fyrte vi opp grillen og koste oss med et glass champagne! Litt feiring av landet vrt mtte til, uansett hvor sliten man var! 

Jeg kan kjenne tydelig p kroppen at den virkelig har jobbet hardt den siste mneden. Jeg er s utrolig sliten. Jeg klarer ikke g lange biten fr jeg m sette meg ned, og noen ganger orker jeg ikke sitte heller. Det som kan virke avslappende for mange, for eksempel se p TV eller en film, kan vre veldig anstrengende for meg n. Det sprs helt p hvordan formen min er fra dag til dag. 

Jeg kan ikke lenger legge planer, jeg m ta en dag av gangen. Har jeg blitt invitert et sted sier jeg ifra om at jeg m ta en dag av gangen, og er jeg s uheldig at formen er drlig den dagen, lar jeg vre reise. Det er s ekstremt viktig lytte til kroppen min n, trenger den hvile s skal jeg f s mye hvile den bare vil. Dette er jo selvflgelig noe som kommer til endre seg med tiden, men spesielt de frste 2-3 ukene forventer jeg at det kommer til vre slik, og det er helt greit. 

I dag har jeg vrt s trtt s jeg har omtrent sovet hele dagen, det gjorde veldig godt, for n kjenner jeg at energien begynner ke litt igjen. Jeg skal derfor prve pakke ut koffertene mine og sortere klr som skal til vask. Er s utrivelig med kofferter slengende rundt! :-) Jeg har ogs ftt ordnet meg time hos fastlegen min! S to onsdager fremover skal jeg p legekontoret for ta blodprvene som trengs, og noen dager etter dette skal jeg inn p min frste legetime etter hjemkomst. Det blir utrolig spennende se hva blodprvene mine sier! Hele denne reisen her er s spennende, for det er jo tross alt hele kroppen min som skal bygge seg opp igjen, og jeg syns det er veldig spennende flge med p hvordan den gjr dette. Over helgen skal jeg ta kontakt med nevrologen min ogs for f en time hos henne. Moskva anbefaler ha frste time hos nevrolog etter ca 3 mneder! Jeg rakk ikke mte nevrologen min fr jeg dro til behandling, s man kan trygt si at jeg er veldig spent p hva hun har si. 

I natt drmte jeg faktisk om sykehuset i Moskva ogs, utrolig hvor mye jeg egentlig savner dem! ♥
Det ble som mitt lille ekstrahjem, og kjre vene som jeg savner de ste, gode og snille ansiktene som var innom meg hver eneste dag! 

Et forferdelig trist farvel

I gr reiste jeg fra Moskva. Byen som har vrt redningen i forhold til livet mitt, og det kunne f stoppet sykdommen som har herjet rundt i kroppen min. I Moskva var jeg i nyaktig 1 mned, og gikk gjennom en vanvittig tff behandlingsmetode som skulle gjre med MS-fri. Jeg legger ikke skjul p at denne behandlingen har vrt nettopp det, utrolig tff. Men jeg har hatt s gode mennesker rundt meg p sykehuset hele tiden, og de har tatt enormt godt vare p meg. Jeg har ikke vrt redd et sekund der! Og hadde jeg mtte, hadde jeg gjort det igjen. Det er det ingen tvil om. 

Siste kvelden fikk jeg tillatelse fra sykehuset om g ut, s mamma, Geir og jeg gikk ut for spise en god middag og kose oss litt fr den harde reisedagen som ventet p oss dagen etter. 

Nr jeg kom tilbake p sykehuset var det veldig rar stemning. Ting fltes s godt for at jeg endelig n skulle hjem, men samtidig s trist. Jeg har blitt s glad i de menneskene der at det skulle reise fra de var enormt emosjonelt. Kvelden ble brukt til pakke koffertene mine, og dele ut gavene jeg hadde kjpt inn til de. 

16. mai dukket plutselig opp, og morgenen startet som vanlig med en siste dose med steroider rundt klokken 07:00. Deretter var det bare pakke ferdig tingene sine og srge for at man har ftt med seg alt. Litt over klokken 10:00 skulle jeg inn til min siste samtale med Dr. Fedorenko. 

Under denne samtalen var det mye detaljert informasjon om alt vi har gjennomgtt i behandlingen, hva slags type medisiner jeg har ftt og i hvilke doser. Han sa at han var fornyd med hele behandlingen min, selv om jeg har vrt uheldig med feber og utslett. Dette var noe som var spass normalt, s han s aldri p det som noe kritisk eller farlig. Han sa til meg flere ganger at "Ingrid, you are now MS-free"! Tenk dere det! Jeg er n MS-fri jeg! Ja det er nettopp det jeg er, og de ordene bare klang i rene mine resten av dagen. For noen nydelige ord. 

De tre viktigste reglene skulle forholde seg til hjemme var vre positiv, tenke at man er frisk og ikke syk lenger. Spise sunt, og trene rolig og regelmessig. I tillegg er det noen forskjellige restriksjoner man m holde seg unna de frste mnedene for vre p den sikre siden, men ingenting som er vanskelig i mine yne. Jeg fikk med meg masse papirer, alle MR-bildene de har tatt i Moskva, og jeg fikk klar beskjed flere ganger at jeg aldri mtte nle med ta kontakt med han uansett hva det skulle vre. Jeg fikk derfor kortet hans med bde mailadresse og direkte mobilnummer hvis jeg skulle f behov for det.

Til slutt kom det noen gledestrer og noen gode klemmer, takker og beste nskninger, fr han nsket oss god tur hjem. 

Vi gikk inn p rommet mitt igjen for vente p sjfren som skulle kjre oss til flyplassen, og da bestilte vi oss like s godt en pizza som vi koste oss med fr avreise. 

S banket det p dren og der sto Anastasia, klar for flge oss ut. Nr jeg trillet meg gjennom gangen og mtte de steste sykepleierne jeg har blitt s glad i kom det noen trer og klemmer fra oss alle sammen. Det var godt, men s utrolig trist p samme tid. Jeg kommer jo definitivt tilbake p besk en dag, men man vet aldri om de samme personene jobber der da, men det er lov hpe!

Snilleste Karina som sitter i isolat satt i vinduet og vinket ned til meg nr jeg gikk ut av sykehuset. Et veldig rrende yeblikk, og noe jeg satte veldig pris p at hun gjorde! Fr jeg dro ga jeg henne 3 store poser med mat, juice, brus, godteri og litt forskjellig som jeg ikke lenger hadde bruk for fr. I tillegg smuglet jeg inn en liten bursdagsgave til henne, ettersom jeg dessverre ikke fikk vrt med feiret bursdagen hennes nr jeg satt inne p isolat. Det som er s fint med Karina er at hun bor i Norge, og jeg vet at vi kommer til treffes igjen og holde god kontakt resten av livet! ♥

P flyplassen hadde jeg forhndsbestilt rullestolassistanse. Dette var bare helt genialt! Formen min er kjempedrlig i forhold til hva den var fr jeg dro, og selv om jeg klarer g s blir jeg veldig fort sliten. Derfor sto det folk ventet p meg med rullestol bde p flyplassen i Moskva og p Gardermoen. Klare til trille meg gjennom sikkerhetskontrollen, passkontrollen og levere og hente bagasjen. Anbefaler alle bestille dette hvis dere skulle vre i det minste tvil, det koster deg absolutt ingenting! Bare ren og god service! 

Flyturen gikk veldig fint! Det var veldig emosjonelt for meg nr flyet skulle lette. Jeg grt hele veien fra rullebanen og til de slo av beltelyset. Ikke fordi jeg var redd, for jeg er ikke redd for fly. Men rett og slett fordi det var s rart skulle reise fra et sted som jeg har flt meg s "hjemme" i nesten 5 uker, hvor jeg har opplevd s mye, endret livet mitt s mye, og ftt tilbake livet mitt p. Det er som mamma sa nr vi kom opp i lufta "N ble MS-en din igjen i Russland, tenk p det". S grt vi noen gledestrer sammen og jeg klarte endelig roe meg litt ned. 

P Gardermoen ble vi hentet av Stian, og da vendte vi snuten rett tilbake til Tynset. Vi var vel hjemme igjen rundt klokken 01-02:00 i natt. Da var jeg s utslitt at jeg klarte ikke gjre noe annet enn bare legge meg sove. Jeg har blitt vant til klokketidene i Russland, og de ligger en time foran oss, s for meg ble det p en mte ekstra sent. 

Tenk at n er jeg virkelig tilbake i Norge, ferdig med hele stamcelletransplantasjonen og ftt kvittet meg med MS-en min. Det er s uvirkelig tenke p, tiden har gtt s fort, og s sakte, og jeg har ikke helt klart henge med fler jeg. Dette er nok noe som kommer til ta lang tid for meg ta innover meg at faktisk har skjedd. 

Fremover skal jeg ta en dag av gangen, lytte godt til kroppen min og hva den trenger. Den er jo tross alt en baby n, og trenger god pleie bde p utsiden og innsiden. Jeg m bygge meg opp igjen helt fra bunn. S selv om denne lille epoken i Moskva er over, s er selve reisen langt ifra over enda. Jeg kommer til fortsette blogge som fr, for denne reisen er langt ifra ferdig! :-)

Stor milepl - siste dose med cellegift fullfrt

N er nest siste dagen kommet og min aller siste medisinske behandling pgr akkurat n i skrivende stund (klokken 14:00 russisk tid). Den har allerede foregtt noen timer, jeg startet vel opp i 10:30 tiden, og det vil vare i ca 5 timer. Rituximab er en form for cellegift som skal ta knekken p de siste syke T og B cellene i kroppen min, slik at hele MS-monsteret blir borte og ikke kan bygge seg nye rtter. 

S langt har jeg ikke merket noe srlig til bivirkninger, jeg har hatt litt dobbeltsyn p venstre yet, men ellers ingenting klage over. Frste gangen jeg merket at noe var galt med meg var det jo dobbeltsynet som gjorde at jeg reiste til legen, og dermed fikk diagnosen Multippel Sklerose. Jeg ble derfor litt skremt nr jeg begynte kjenne igjen symptomet, men legen kom inn og beroliget meg om at det var helt normalt at man kunne kjenne p gamle symptomer gjennom hele behandlingen, s jeg trengte ikke uroe meg for det. 

I dag tidlig begynte jeg plutselig bl s vanvittig mye neseblod, og det stoppet virkelig ikke. Det kom inn flere leger og sykepleiere for prve alle mulige mter, men fikk det ikke til. Etter ca 2 timer med ganske kraftig bldning tilkalte de nesespesialist, som kom relativt raskt inn. Han tittet godt inni nesen min, renset og la inn noe som kjentes ut som isopor. Det gjorde litt vondt, men han klemte det p plass p innsiden av nesen s n er det tett. Dette skulle da holde mente han, og dette skulle falle ut av seg selv nr nesen min var bra igjen. Det er virkelig mye rart man skal g gjennom nedi her alts! :-)

Jeg har fortsatt feber, men merker heldigvis ikke s mye til den, og hper jeg slipper gjre det ogs. Jeg skulle egentlig ut spise med mamma og Geir i gr kveld, men ettersom formen slo seg fullstendig vrang ble det ikke noe av likevel. Derfor hper jeg virkelig at formen min holder seg noen lunde stabil i dag, slik at jeg kan vre med ut spise middag og kose oss siste dag her i Moskva! 

Blodverdiene mine stiger som de skal, og jeg er n p dag 12 etter at jeg fikk att stamcellene mine. 

I morgen rundt klokken 10-11 skal jeg ha min siste samtale med Dr.Fedorenko. Dette er jeg veldig spent p! Jeg sitter n skribler ned noen sprsml som jeg tenkte er greit sprre om fr jeg reiser. Tenk at i morgen reiser vi tilbake til Norge! :-)

Dette er noe av det tffeste jeg noen gang har vrt igjennom

I gr hadde jeg svidt rukket poste det o'store positive innlegget mitt fr hele kaka ble snudd totalt p hodet! 

Feberen hoppet fra 36.6 til 38.8, noe som er svrt hyt for meg i min situasjon. Jeg l skalv, frys, grt, hostet ikke med mte, fikk ikke puste og visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Nr jeg sier at feberet hoppet, ja da mener jeg virkelig hoppet. Helt intenst p maksimalt 10 minutter. Trykket p den rde knappen ved sengen min, og inn kommer tre sykepleiere og begge legene for underske meg. De spr meg hva som er galt, de underskte lunger, hjerte, temperatur og blodtrykk. I tillegg satte de kjapt inn en veneflon i armen min og satte meg direkte p noe intravens vske. De var nok like sjokkerte som meg stakkar nr de kom inn s hvordan jeg hadde det, for de hadde ikke vrt innom s lenge fr og da var formen min helt super. 

Jeg har ogs ftt en alvorlig allergisk reaksjon p et eller annet, noen mener det er den hye feberen, noen mener det er paracetamolen og antibiotokaen. Jeg vet ihvertfall ikke. Men det jeg vet, er at det er s vondt! Det kjennes ut som jeg har myggstikk over hele kroppen, det brenner, det klr, og jeg fr selvsagt egentlig ikke lov til kl. Men det er jo umulig! Blodplatene mine er fortsatt veldig lave, s jeg m jo gjre s godt jeg kan ikke kl meg til blods, men jeg prver forsiktig klappe p nr det er verst. Jeg har ogs hovnet opp veldig, bde i ansikt, p armer og spesielt p nakke/hals omrdet! 

Dagen jeg gikk ut i offentligheten og til mitt helsepersonell om mitt valg av denne behandlingen fikk jeg stadig hre det, hvor tff denne behandlingen faktisk er. Det var ogs noe jeg forsto veldig godt, men jeg klarte ikke plassere hvordan type tff den kom til bli. Jeg har jo lest om de som har mtte reist direkte inn p norske sykehus i flere uker etter hjemkomst, og jeg har lest om de som ikke har hatt en eneste plage hverken under behandlingen eller i ettertid. Det er virkelig s stor forskjell p folk og hvordan de reagerer p behandlingen, s mlet mitt var ta en dag av gangen og se hvordan min kropp taklet det. 

N kan jeg vel med hnda p hjerte igjen si at dette er noe av det tffeste jeg noen gang har mtte vrt igjennom. Bde fysisk og psykisk. Denne behandlingen trer ikke bare p det fysiske, men ogs det psykiske. Helt fra frste dag med cellegift grt jeg 90% av alle 4 dagene. Jeg fikk i tillegg den dagen en svrt trist nyhet fra hjemme som ikke akkurat hjalp p, men de aller fleste gangene visste jeg ikke engang hvorfor jeg grt! 

Jeg prver s godt jeg kan vre positiv s godt det lar seg gjre, det skrev jeg jo ogs i mitt forrige innlegg. Men noen dager er bare s tung. Den positive tingen jeg har funnet frem denne gangen er kaffe latten med caramel som mamma tok med til meg nr hun kom p besk p sykehuset! ♥

Enda en positiv ting jeg fikk ut av denne dagen var at nr feberen min endelig hadde roet seg ned i 20:00 tiden, fikk jeg tillatelse til g en runde ute p sykehusomrdet. S mamma, Geir og jeg gikk like s godt hele runden, i ganske sakte tempo ettersom jeg ikke er vant til vre i s mye bevegelse lenger. Det gjorde utrolig godt for meg, jeg har jo ikke kjent p frisk luft p 10-11 dager. Nr vi kom inn igjen var jeg s sliten, s det ble avslapping resten av kvelden med "Greys Anatomy" og litt strikking. 

En ting jeg ogs tenker veldig mye p er noen mneder etter hjemkomst. De sier at de aller fleste vil mte en vegg i en eller annen form rundt 3-6 mneder etter hjemkomst, for da har alle steroidene og medisinene etter behandlingen kommet seg ut av kroppen. De sier at sjansen for mte en vegg er nesten 100% sikkert, men i forskjellige grader selvsagt. Jeg har heldigvis et helt supert helsepersonell rundt meg hjemme som jeg vet kommer til gjre alt for meg. Jeg kunne ikke hatt en bedre psykolog eller fastlege, bare s det er sagt! Fler meg superheldig! Jeg regner med disse vil ta godt vare p meg den dagen noe slikt skulle skje. 

Lpet er aldri kjrt

Dagen jeg reiste nedover til Moskva, fikk jeg plutselig helt overraskende en gave fra den kjre, steste svigermoren til min sster Connie. Jeg hadde aldri forventet f noe gave i det hele tatt, og ble helt satt ut og rrt. Nr jeg pnet gaven trillet trene, for et fantastisk menneske, ogs s lite som egentlig skal til for gjre et menneske s glad. Det er noe vi alle burde tenke mye mye mer p. 

Denne lille ste, og mest meningsfylte boken jeg noen gang har lest, er jeg n nettopp ferdig med lese. Den inneholder mange sm historier og sitater som virkelig fr en til sette tankene i spill. Disse historiene gjorde virkelig noe med meg, helt fra frste side i boken og jo lenger ut jeg kom kjente jeg hvordan tankegangen min endret seg drastisk. Ja det er faktisk mulig. Min innstilling forandret seg fra  vre ganske normal, til bli mye mer positiv. Til slutte ta ting for gitt, vre ekstra takknemlig for de minste tingene. At man faktisk ikke trenger penger og verdifulle ting for vre rik, kjrligheten til noen eller noe er noe av det rikeste man kan eie her i livet. 

Det var veldig mange fine ord jeg kunne tenkt dele med dere, men jeg har valgt ut ett som jeg synes var ekstra fint, og som ihvertfall fikk meg til tenke litt annerledes p ting. 

Hele denne reisen her har forandret meg s utrolig mye som person. Til det mye mer positive. Jeg har blitt s mye flinkere til trekke frem det positive i ting, og prve ikke la negative ting pvirke meg for mye. Det er klart man kan ha drlige dager, det hrer til i livet. Men det er ogs noe med det kunne lre seg lete etter den ene lille positive tingen i en ellers s negativ hverdag, som virkelig kan forandre hele dagen. Uansett hvor liten den positive tingen er! 

Et eksempel fra i dag. Mamma og stefaren min ankom Moskva i gr, og jeg hadde bestilt sightseeing tur til dem sammen med en av de beste engelsktalende sjfrene som tilhrer sykehuset. Sola strler her i Moskva, og gradestokken viste 21 varmegrader klokken 09:00. Jeg sendte snap til mamma og nsket de en fin dag p sightseeing og at de var utrolig heldig med vret. Da fikk jeg til svar at: Ja, men er meldt regn i morgen. 
Da kjente jeg med engang at det positive i meg virkelig kom frem, s da svarte jeg like s godt at: Hvorfor tenke p regnet i morgen, nr du kan nyte den nydelige sommerdagen i dag? 

Livet kan vre tft, man kan oppleve mye motgang, og man har lov til ha drlige dager. Man har lov til synes synd p seg selv i blant. Det har jeg selv gjort. Dere kan tenke dere hvor synd jeg syntes p meg selv den dagen jeg fikk diagnosen min. Men vettu, n har jeg klart funnet den positive tingen oppi denne store negative delen av livet mitt. Jeg fikk muligheten til se hvor mange fantastiske mennesker jeg har rundt meg og som har stttet meg og hjulpet meg hele veien hit til Moskva. Jeg fikk muligheten til komme til et av verdens beste sykehus innenfor omrdet. Jeg har ftt truffet noen av verdens mest vakre mennesker bde p utsiden og innsiden. Jeg har ftt meg en helt ny stor familie. Jeg har ftt en helt ny tankegang og mening med livet.

Og sist men ikke minst, jeg har jo ftt livet mitt tilbake!!! ♥

Snn ser jeg ut helt skallet

Dagen i gr var som dere sikkert forstr veldig tung, p grunn av den tffe natten jeg hadde vrt igjennom. Jeg hadde ftt lite svn og feberen meldte seg stadig vekk gjennom hele dagen. Det er et stort slit nr man m kle av og p seg annenhvert minutt fordi man er varm eller kald. Kroppen klarer liksom ikke bestemme seg, og man blir utrolig sliten av det. 

Likevel fikk jeg gjort noe jeg egentlig har grudd meg til lenge. Jeg har skrevet noen farvel-lapper til de personene som jeg har hatt mest med gjre her p Pirogov sykehuset. Jeg har blitt s uendelig glad i dem alle sammen, s det rant mange trer nr jeg satte meg ned skrev. Jeg ble til slutt ferdig med alle, og n venter jeg bare p at mamma skal komme med en liten gave som jeg har ftt henne til kjpe med. Jeg tenkte jeg skulle gi en boks med hjertesjokolade sammen med lappen. Disse eskene kommer i kveld, s jeg fr begynne dele det ut da. Jeg har jo helt til onsdag dele de ut, men jeg hper bare jeg fr truffet alle jeg skal gi det til, s jeg fr sagt ordentlig farvel til de i tillegg. 

Jeg m rlig innrmme at jeg gruer meg ekstremt til reise her i fra. Uansett hvor mye jeg gleder meg til komme hjem n, s har jeg en tung klump i magen og trene sitter lett bare ved tanken om at jeg m si farvel til disse fantastiske menneskene jeg har vrt s heldig f hatt rundt meg i 4 uker. Jeg er s uendelig takknemlig for at jeg har ftt muligheten til f vre her, ftt muligheten til f denne behandlingen, p et av verdens beste sykehus innenfor omrdet, med alle de fantastiske menneskene som har sttt rundt meg gjort alt for at dagene mine skal vre s enkle som mulig. Som har trket mine trer, som har ftt meg til le, og som jeg har blitt s utrolig glad i! ♥

Jeg hadde heller aldri sittet her jeg gjr i dag, hadde det ikke vrt for min fantastiske familie, mine kjre venner, mine ukjente og bekjente som har hjulpet meg med hele den konomiske biten. Jeg hadde aldri i verden kunne reist hit uten all den hjelp jeg har ftt fra dere! Jeg kommer for resten av mitt liv til vre s uendelig takknemlig til dere alle sammen. Tusen takk for at dere ga meg muligheten til utfre denne behandlingen her, tusen takk! ♥

Etter jeg hadde skrevet ned farvel-lapper bestemte jeg meg for g p badet, ta barberhvelen min og shave av meg resten av hret. Det var ganske mye hr igjen, og det falt jo ut hele tiden, landet i nakken min, inni klrne og var overalt. Dette kldde noe helt ekstremt og var veldig ubehagelig. Derfor dro jeg forsiktig barberhvelen over hodet, men store doser krem, vann og vodka. Det tok litt tid ettersom det ikke var s enkelt gjre det selv, men n er det alts gjort. N er jeg virkelig helt skallet! 

I tillegg har jeg mistet hrene under armene og p bikinilinja. Vipper, bryn, armer, legger og lr har jeg ikke mistet noe enda. Blir spennende se om jeg mister alt, eller om jeg fr beholde noe. 

I gr kveld nr de skulle gi meg nattens intravense vske hadde veneflonen i albuen ramlet ut av ren. Dette skjer alltid! Uansett hvor lite jeg beveger meg s faller den ut. Jeg fikk derfor maset meg til at de skulle sette den p hndflaten, for da gr det faktisk an utfre ting for meg, samtidig som det skal mer til for at den detter ut.

N hper jeg denne holder ut resten av tiden min her for jeg begynner bli ganske lei av bli stukket hele tiden n. 

Resten av kvelden brukte jeg faktisk til spille Sims 4, fikk endelig lastet det ned p dataen, og det er et perfekt tidsfordriv nr man sitter inne p isolat. 

Natt til i dag gikk heldigvis litt bedre, jeg vknet som vanlig rundt midnatt med heftige febertokter. Sykepleierne kom inn og ga meg medisiner, og etter en stund roet det seg heldigvis ned igjen. Da fikk jeg selvflgelig ikke til sove igjen, s da satte jeg meg opp i sengen og leste en bok i stedet. Jeg har nettopp begynt lese boka som heter "Et helt halvt r". Jeg rakk vel lese et par kapitler fr jeg sovnet av igjen. 

S startet morgenen igjen som vanlig rundt klokken 05:30-06:00, mange flasker med intravenst som skulle inn i kroppen min denne gangen ogs. Heldigvis klarte jeg faktisk sove meg igjennom det aller meste, og vknet av at frokosten ble servert rundt klokken 09:00. Det var deilig f sovet s lenge. 

Ikke lenge etterp kommer Dr. Nico inn og nsker meg gratulerer, i dag er jeg fri som fuglen igjen! I DAG FR JEG UT AV ISOLAT! Det var veldig rart og godt p samme tid. Hva skal jeg gjre n liksom? Leukocyttene mine har kt til over 1, og jeg slipper derfor ut. Blodplatene mine ker, men er fortsatt for lav til at jeg fr lov til pusse tennene mine. De vil helst ha verdiene p over 50 fr jeg kan begynne pusse de igjen, og i dag l de p 36. 

Selv om jeg kan bruke mine egne klr igjen, og g ut av rommet m jeg fortsatt bruke munnbind, og de som skal beske meg p rommet m ha full pkledning av sterile klr. Jeg har ogs vrt s uheldig at jeg har ftt en skikkelig allergisk reaksjon p grunn av all den hye feberen min. S ynene mine har hovnet opp en del, og jeg har utslett p hele overkroppen. Dette var visst ogs helt normalt, og jeg fr behandling for det med en gang. Hper virkelig det gr over snart, for jeg ser ganske mye drligere nr ynene er s hovne. 

Mitt lille bevis p at leukocyttene er over 1, og jeg er ute av isolat! Hurra! 8 fulle dager i isolat mtte jeg vre. Jeg mtte isoleres fra D+2 og D+10 slapp jeg ut! 

h jeg gleder meg snn til komme hjem, dagen etter er det jo Norges nasjonaldag! ♥ Gleder meg snn til ta p bunad, sminke meg igjen, og kanskje jeg til og med prver ene parykken min! :-D

En dramatisk natt

Klokken tikket 22:00 fredagkveld, og jeg hadde akkurat tatt min siste sovetablett for kvelden. Jeg tuslet inn p badet for smre kroppen med bodylotion, og for det daglige kveldsstellet. Jeg la meg som vanlig p samme side av sengen og slukket lyset. Dagen hadde vrt lang og jeg var veldig sliten, klar for sove! 

Rundt midnatt kjente jeg at kroppen begynte brygge p noe igjen. N har dette hendt meg s mange ganger, at jeg kjenner til tegnene som det skulle vrt min egen lomme. Jeg tok selv temperaturen min, og nr jeg s at jeg hadde feber kontaktet jeg sykepleier. Han kom inn, sjekket blodtrykket og temperaturen en gang til. Jeg mtte g kle meg p meg den tykke kosejakken min og noen tykke sokker, fr jeg la meg under dyna igjen. Jeg frys s flt! 

Sykepleieren tok opp telefonen sin og tok en telefon til Dr. Fedorenko. Bare det at man kan gjre slikt midt p natten her er bare helt utrolig og beundringsverdig! Etter noen minutter frem og tilbake fortalte sykepleieren at de hadde bestemt seg for fjerne kateteret mitt. Jeg reagerte ganske kraftig, for det frste var det midt p natten, jeg hadde ikke vondt der, og sprsmlene om jeg mtte inn igjen med et nytt kateter svirret i hodet mitt. For det er noe jeg aller helst vil slippe gjre igjen! 

Han roet meg ned veldig fort og sa at jeg ikke skal sette inn nytt p brystet, men som en venflon i armen i stedet. Kateteret som jeg n hadde hatt i over 10 dager kunne vre rsaken til hvorfor jeg er s ofte syk, derfor ville de ta det ut. Dette er ikke akkurat som dra ut en nl fra armen, kateteret er tykt og langt og man kjenner det godt nr det blir dratt ut. Pulsen min steg mens han gjorde klart det sterile utstyret. Han klipte opp stingene rundt kateteret og renset det godt. "Listen to me, now you have to just do what I tell you to do. Inhale. Exhale. Inhale. Dont breath!" Da var det gjort. Kateteret var dratt ut og han la skikkelig press p sret. Han snudde et timeglass, som jeg tror varer i 10 minutter. Dette timeglasset viser hvor lenge de m trykke p sret fr de kan slippe opp. S mtte jeg ligge flatt i 30 minutter fr jeg kunne reise meg. 

I mens jeg l der styret den stakkars sykepleieren s mye med finne rene mine, han lette frem og tilbake p begge armer. Jeg vet at jeg har vanskelige rer, og det vet de veldig godt her p sykehuset ogs. Men likevel syntes jeg s synd i han. Etter en stund fant han en fin en p hyrehnd, og det var jo selvflgelig positivt. Men dette medflger jo at jeg ikke kan bye min hyrehnd. Great!  Sist han satte veneflon i armhulen min klarte jeg jo bye den helt ut av posisjon fordi jeg ikke klarte holde hnden min rolig, s denne gangen lo vi og jeg mtte love ikke bye armen denne gangen. 

Jeg sovnet av igjen, men det tok ikke lange tiden fr jeg brvknet p nytt. Nr jeg har feber s drmmer jeg helt vanvittige drmmer, noe som kan vre veldig ekkelt! Sengen var klissvt, jeg var klissvt, og jeg klarte nesten ikke rre meg fordi jeg skalv og frys s flt, tror aldri jeg har svetta s mye fr. N var det bare kontakte sykepleieren igjen. Denne gangen hadde jeg en temperatur p 38.5 (noe som er veldig hyt p isolat), og sykepleieren ringte Dr. Fedorenko med en gang. Det er visst en regel her at hvis pasienten har over 39 i feber kommer Dr. Fedorenko p tilsyn uansett nr det er. Han gjorde ikke det n, ettersom temperaturen ikke var riktig s hy. 

Etter noen f minutter kommer sykepleieren inn med en stor tralle med flasker i alle mulige retninger som jeg skulle f intravenst. Her er det ingen kjre mor, og jeg har ikke en gang telling p hvor mye vske jeg fikk i gjennom kroppen min i natt. Jeg fikk ogs hjelp til skifte klr p meg selv og sengetyet. Sykepleieren var hos meg nesten hele natten, fylte p med intravenst, sjekket temperatur og blodtrykk hele tiden. Lurer p om han egentlig rakk gjre noe annet jeg? Det ble med andre ord ikke mye svn i natt. Jeg kan med hnda p hjerte si at dette var den verste natten jeg har hatt p lenge, og jeg hper s inderlig jeg skal slippe dette noe mer n, spesielt nr jeg kommer hjem for der er ikke hjelpen like nr. Skal si jeg var uendelig takknemlig ovenfor denne nattens sykepleier nr morgentimene kom. 

Jeg tror klokken ble rundt 08:00 fr han mlte temperaturen min en siste gang for denne natta, og da hadde den endelig kommet seg ned p 36.8. Vi ropte hurra og jubla faktisk! S glad ble vi begge to :-) Vi har nok begge hatt en veldig lang natt, s det var vel derfor vi ble s glad over noe s lite. 

Jeg rakk f noen smdupper p yet fr vaskedamen plutselig sto p rommet mitt klokken 09:00, da var det bare komme seg opp og inn i dusjen! Klar for morgenens dusj og vodkabad. S kunne resten av dagen bare starte! Sove fr jeg ikke til p dagtid heller av en eller merkelig grunn. Uansett hvor trtt jeg er! 

Allerede n igjen kjenner jeg at kroppen svinger veldig p feberen, plutselig er jeg drlig, s er jeg bra, s er jeg drlig, og s er jeg bra igjen. Har en liten flelse p at denne natten ikke kommer til bli s enkel heller, men jeg skal ikke ta sorgene p forskudd!



I morgen slipper jeg ut av isolat! HURRA FOR DET! Og i morgenkveld kommer mamma og stefaren min, s da fr jeg endelig truffet de igjen ogs. Vi skal nok f noen fine siste-dager her i Moskva, fr vi vender snuten hjem mot Norge p onsdag. ♥