En typisk dag på isolat

Jeg våkner av at døren åpner seg. Med smale øyne titter jeg opp for å se hvem det er. Det er sykepleieren som kommer med tralla med den intravenøse væsken jeg skal få. Klokken har såvidt passert 07:00 (06:00 i Norge), og dagen her i Moskva er allerede godt i gang. Sykepleieren ønsker meg god morgen og setter på lyset. Jeg ønsker henne god morgen tilbake, men litt små irritert over lyset som plutselig brer seg gjennom hele rommet. Jeg er ikke akkurat en morgenfugl.

Sykepleieren finner frem utstyret sitt og tar på seg hansker, hun sprayer desinfeksjon på kateteret mitt før hun åpner det. Er det noe de er ekstremt nøye med her i Moskva, så er det hygiene. Alt skal sprayes med desinfeksjon! Hun tapper et par glass med blod fra kateteret før hun plugger meg til trallen og gir signal om at hun er ferdig. Jeg lukker øynene igjen for å prøve å sove litt til, jeg er jo så trøtt. Jeg har ikke en gang rukket å høre at hun lukker døren etter seg før jeg er i sovemodus igjen. 

På et blunk står hun plutselig der igjen, den samme sykepleieren. Hun holder på å koble meg av flasken med intravenøst og renser inngangen til kateteret. Jeg har sovet gjennom hele greia. Hun måler blodtrykket og temperaturen før hun smiler, ønsker meg en fin dag videre og tusler tilbake til døren hvor flere arbeidsoppgaver venter henne. 

Jeg ligger fortsatt i sengen, stup trøtt. Prøver å sove litt igjen, men ligger bare å vrir meg. Merker at det ikke er så lett å sovne igjen enda en gang. Jeg tar frem telefonen og sjekker om det har hendt noe i løpet av natten. Som oftest har det ikke det, og det er ikke så mye interessant å lese om. 

Jeg setter meg på sengekanten, vender, vrir og strekker på meg for å prøve å våkne enda mer. Husker å ta morgentabletten min som må taes 30 minutter før frokost. Jeg tusler en tur på badet, skyller munnen og kler på meg. Når jeg kommer tilbake fra badet står frokosten pent servert på bordet mitt. Grøt er en gjenganger, og en absolutt favoritt hos meg. Jeg spiser maten min, og tar meg god tid. Husker til slutt å ta tablettene som jeg må ta etter mat. Det er mange tabletter gjennom en dag, og viktig å huske alle. 

Dr. Fedorenko kommer inn døren, like blid som alltid. Tar meg alltid i hånden og spør meg hvordan jeg har det. Jeg har det som regel alltid fint så jeg bare smiler og er fornøyd. Han lytter til hjertet og lungene mine, tar blodtrykk og gir meg resultatene fra blodprøvene som ble tatt på morgenen. Han fyller ut disse på et skjema, og forklarer meg det jeg måtte lure på. Så langt har prøvene mine vært veldig fine!

Etter en stund kommer det en smilende og søt vaskedame inn, hun har med uåpnede poser med sterile klær, rene håndkler og nytt sengetøy. Jeg tusler igjen inn på badet med klærne og håndklærne jeg har fått utdelt. Hopper inn i dusjen og vasker meg, passer på så kateteret ikke blir vått. Etter dusjen finner jeg frem sterile kluter, disse skal jeg bruke å vaske kroppen med vodka. Det er to flasker med vodka som står foran meg ved speilet, en for privat og en for kropp. Jeg tar på meg klærne og går ut til rommet mitt. Vaskedamen har svinget seg rundt med kosten og filla og rengjort hele rommet mitt og skiftet på sengen min mens jeg var på badet. De er så effektive og flinke! Hun tar badet til slutt og smiler farvel til meg for denne gang. 

Før jeg rekker å sette meg ned kommer serveringsdamen inn igjen, nå er det klart for second breakfast. Dette er hovedsakelig to kokte epler. Disse deler jeg opp, strør på sukker og vaniljesaus. Da blir de så god! Nå har klokken blitt 12:00. 

Etter en god matbit setter jeg meg gjerne i senga, enten med en god bok, pcen eller strikkingen min. Noen ganger snur jeg meg i sengen så jeg kan titte ut av vinduet og alle de heldige menneskene som får lov til å bevege seg ute i det fine været. Mobilen er også blitt et stort tidsfordriv, jeg spiller alle mulige spill jeg kommer over, da går tiden faktisk ganske fort. 

Det banker på døren igjen, og en ny sykepleier kommer smilende inn i rommet. Klar for ny dose med intravenøst, og kontroll av blodtrykk og temperatur! Klokken er da 13:00, og da får jeg i tillegg en sprøyte i armen. Denne merker jeg nesten ikke, og noen ganger lurer jeg på om de i det hele tatt har satt den. Når de målte temperaturen denne gangen viste det seg at jeg har litt feber, de tar nye blodprøver og måler temperaturen min oftere. Jeg begynner å føle meg dårlig, begynner å fryse og får vondt i hele kroppen. Da tok det ikke lang tid før de kom inn med en ny flaske jeg skulle få intravenøst, nemlig antibiotika. Etter denne dosen har de målt temperaturen min flere ganger i timen, og den har allerede rukket å sunke litt allerede. 

Når flasken med antibiotika var ferdig, var det klart for en ny runde med mat. Lunsj! De serverer mat fire ganger daglig. 

Etter lunsjen er inntatt hopper jeg gjerne tilbake i sengen med strikketøyet eller mitt tidsfordriv den dagen. Jeg prøver også å være i litt aktivitet rundt disse tider. Går mye frem og tilbake i rommet for å få opp skrittmengden på klokka mi, tar litt enkle knebøy, løfter litt vekter, setter meg ned og opp av en stol og trener balansen min. Balansen min er så dårlig, så jeg prøver å trene litt ekstra på denne ved å lukke øynene mens jeg står på en fot. Jeg avslutter ved å legge dyna på gulvet og tøyer ut. 

Det banker på døren, og jeg skimter ansiktet til Dr. Fedorenko. Han smiler som alltid og spør hvordan jeg har det. Han kommer alltid en tur innom før han forlater sykehuset for dagen, bare for å sjekke at alt står bra til. Dette settes veldig stor pris på! Føler meg så godt tatt vare på her! ♥

Så passerer klokken plutselig 18:00 og det banker på døren igjen! Middagstid! Sykepleierne kommer innom igjen etter middag og tilbyr sovetabletter til de som vil ha det, også sjekker de blodtrykk og temperatur en siste gang for denne dagen, før de ønsker deg en god natt.

Resten av kvelden er jeg ofte sliten, men jeg prøver å smøre kroppen min ettersom vodkabadene mine tørker ut huden. Slokker gjerne lyset i taket og har kun på lyset ved sengen for å roe ned kroppen. Noen ganger mediterer jeg, eller så ser jeg på film og strikker. Løse kryssord gjør jeg også. Nyter at enda en vellykket dag snart er over, jeg har tross alt ikke hatt noen store problemer her inne på isolat og det skal jeg være strålende fornøyd med. Nyter også at enda en dag i isolat er over, og jeg kan nå telle 9 dager til hjemreise! :-)

Skriv en ny kommentar

5 kommentarer

Bra de fanget opp feberen så kjapt. Blir sikkert herlig å komme ut fra isolat :)

Isolat er noe dritt. Jeg lå der i 26 dager for 8 år siden.

deveny: åh det var lenge! Hadde nok gått på veggen hvis jeg hadde måtte vært her i 26 dager!