En dramatisk natt

Klokken tikket 22:00 fredagkveld, og jeg hadde akkurat tatt min siste sovetablett for kvelden. Jeg tuslet inn p badet for smre kroppen med bodylotion, og for det daglige kveldsstellet. Jeg la meg som vanlig p samme side av sengen og slukket lyset. Dagen hadde vrt lang og jeg var veldig sliten, klar for sove! 

Rundt midnatt kjente jeg at kroppen begynte brygge p noe igjen. N har dette hendt meg s mange ganger, at jeg kjenner til tegnene som det skulle vrt min egen lomme. Jeg tok selv temperaturen min, og nr jeg s at jeg hadde feber kontaktet jeg sykepleier. Han kom inn, sjekket blodtrykket og temperaturen en gang til. Jeg mtte g kle meg p meg den tykke kosejakken min og noen tykke sokker, fr jeg la meg under dyna igjen. Jeg frys s flt! 

Sykepleieren tok opp telefonen sin og tok en telefon til Dr. Fedorenko. Bare det at man kan gjre slikt midt p natten her er bare helt utrolig og beundringsverdig! Etter noen minutter frem og tilbake fortalte sykepleieren at de hadde bestemt seg for fjerne kateteret mitt. Jeg reagerte ganske kraftig, for det frste var det midt p natten, jeg hadde ikke vondt der, og sprsmlene om jeg mtte inn igjen med et nytt kateter svirret i hodet mitt. For det er noe jeg aller helst vil slippe gjre igjen! 

Han roet meg ned veldig fort og sa at jeg ikke skal sette inn nytt p brystet, men som en venflon i armen i stedet. Kateteret som jeg n hadde hatt i over 10 dager kunne vre rsaken til hvorfor jeg er s ofte syk, derfor ville de ta det ut. Dette er ikke akkurat som dra ut en nl fra armen, kateteret er tykt og langt og man kjenner det godt nr det blir dratt ut. Pulsen min steg mens han gjorde klart det sterile utstyret. Han klipte opp stingene rundt kateteret og renset det godt. "Listen to me, now you have to just do what I tell you to do. Inhale. Exhale. Inhale. Dont breath!" Da var det gjort. Kateteret var dratt ut og han la skikkelig press p sret. Han snudde et timeglass, som jeg tror varer i 10 minutter. Dette timeglasset viser hvor lenge de m trykke p sret fr de kan slippe opp. S mtte jeg ligge flatt i 30 minutter fr jeg kunne reise meg. 

I mens jeg l der styret den stakkars sykepleieren s mye med finne rene mine, han lette frem og tilbake p begge armer. Jeg vet at jeg har vanskelige rer, og det vet de veldig godt her p sykehuset ogs. Men likevel syntes jeg s synd i han. Etter en stund fant han en fin en p hyrehnd, og det var jo selvflgelig positivt. Men dette medflger jo at jeg ikke kan bye min hyrehnd. Great!  Sist han satte veneflon i armhulen min klarte jeg jo bye den helt ut av posisjon fordi jeg ikke klarte holde hnden min rolig, s denne gangen lo vi og jeg mtte love ikke bye armen denne gangen. 

Jeg sovnet av igjen, men det tok ikke lange tiden fr jeg brvknet p nytt. Nr jeg har feber s drmmer jeg helt vanvittige drmmer, noe som kan vre veldig ekkelt! Sengen var klissvt, jeg var klissvt, og jeg klarte nesten ikke rre meg fordi jeg skalv og frys s flt, tror aldri jeg har svetta s mye fr. N var det bare kontakte sykepleieren igjen. Denne gangen hadde jeg en temperatur p 38.5 (noe som er veldig hyt p isolat), og sykepleieren ringte Dr. Fedorenko med en gang. Det er visst en regel her at hvis pasienten har over 39 i feber kommer Dr. Fedorenko p tilsyn uansett nr det er. Han gjorde ikke det n, ettersom temperaturen ikke var riktig s hy. 

Etter noen f minutter kommer sykepleieren inn med en stor tralle med flasker i alle mulige retninger som jeg skulle f intravenst. Her er det ingen kjre mor, og jeg har ikke en gang telling p hvor mye vske jeg fikk i gjennom kroppen min i natt. Jeg fikk ogs hjelp til skifte klr p meg selv og sengetyet. Sykepleieren var hos meg nesten hele natten, fylte p med intravenst, sjekket temperatur og blodtrykk hele tiden. Lurer p om han egentlig rakk gjre noe annet jeg? Det ble med andre ord ikke mye svn i natt. Jeg kan med hnda p hjerte si at dette var den verste natten jeg har hatt p lenge, og jeg hper s inderlig jeg skal slippe dette noe mer n, spesielt nr jeg kommer hjem for der er ikke hjelpen like nr. Skal si jeg var uendelig takknemlig ovenfor denne nattens sykepleier nr morgentimene kom. 

Jeg tror klokken ble rundt 08:00 fr han mlte temperaturen min en siste gang for denne natta, og da hadde den endelig kommet seg ned p 36.8. Vi ropte hurra og jubla faktisk! S glad ble vi begge to :-) Vi har nok begge hatt en veldig lang natt, s det var vel derfor vi ble s glad over noe s lite. 

Jeg rakk f noen smdupper p yet fr vaskedamen plutselig sto p rommet mitt klokken 09:00, da var det bare komme seg opp og inn i dusjen! Klar for morgenens dusj og vodkabad. S kunne resten av dagen bare starte! Sove fr jeg ikke til p dagtid heller av en eller merkelig grunn. Uansett hvor trtt jeg er! 

Allerede n igjen kjenner jeg at kroppen svinger veldig p feberen, plutselig er jeg drlig, s er jeg bra, s er jeg drlig, og s er jeg bra igjen. Har en liten flelse p at denne natten ikke kommer til bli s enkel heller, men jeg skal ikke ta sorgene p forskudd!



I morgen slipper jeg ut av isolat! HURRA FOR DET! Og i morgenkveld kommer mamma og stefaren min, s da fr jeg endelig truffet de igjen ogs. Vi skal nok f noen fine siste-dager her i Moskva, fr vi vender snuten hjem mot Norge p onsdag. ♥

Skriv en ny kommentar

2 kommentarer

vi gleder oss veldig❤Det gjr vondt i ett mammahjerte, alt du har vrt gjennom😢Men n skal d bare g framover😘👍