Jeg slipper ikke ut

Jeg ligger i sengen og ser ut av vinduet. Skulle gjort alt for å få åpnet det vinduet, men det går ikke. Vinduet er låst, og det er ingen måte jeg kan åpne det på. Døren inn til rommet er også stengt, utenfor trasker det mennesker frem og tilbake og prater et språk jeg ikke forstår. Veggene på rommet er gule, og rommet inneholder blant annet en seng, et lite kjøleskap, bord og et par stoler. 

Utenfor denne døren går livets gang. Folk reiser på jobb, de steller syke barn, de drar på trening, eller kanskje de kjøper seg en is. Livet fortsetter som normalt bak denne døren. For meg, som er på andre siden av denne døren står verden stille. Jeg slipper ikke ut av denne døren, jeg er innelukket på et lite rom, med et lite vindu som jeg ikke en gang kan åpne.

Bak denne døren, som vil se ut som en helt alminnelig dør for hvem som helst, er det farlig for meg å passere. Bak denne døren lurer det bakterier, virus, smitte, alt mulig usynlig som er livsfarlig for meg. Ja for det er nettopp det det er, livsfarlig! Jeg har ikke lenger immunforsvar, den er helt på 0. Faktisk mer nøyaktig 0.08 ligger leukocyttene mine på, for dere som kan litt innenfor dette området. Leukocytter er de som skal beskytte kroppen vår. Får jeg i meg en av disse små bakteriene eller virusene nå, kan det ende fatalt! Jeg kan i verste fall dø, så alvorlig er det og ikke ha immunforsvar.

Men det er dette som må til. Det er dette som faktisk må til for at jeg skal ha muligheten til å kunne stoppe denne dumme sykdommen som har valgt å rotte seg mot nettopp meg. Den dumme MS’en. Den dumme autoimmune sykdommen som det skal være så vanskelig å bli kvitt… om ikke umulig… 

Forhåpentligvis er den allerede stoppet nå, selve sykdomsutviklingen. MS vil jeg for alltid ha, for gamle skader får man ikke gjort noe med. Men nå har jeg gjort det jeg kan for å stoppe trollet der hvor det er nå. Det vet jeg også at jeg har fått til! Jeg kjenner på kroppen at nå er trollet ferdig, den tapte kampen mot meg. Jeg holder meg også til fakta, akkurat nå per dags dato er det faktisk fakta at stamcelletransplantasjonen har stoppet sykdommen min. Og jeg kommer til å holde meg til dette faktumet helt til det motsatte er bevist! Nå er det ingen MS-troll som herjer i kroppen min lenger!

Den tapte kampen.. mot meg!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg