Sånn ser jeg ut helt skallet

Dagen i går var som dere sikkert forstår veldig tung, på grunn av den tøffe natten jeg hadde vært igjennom. Jeg hadde fått lite søvn og feberen meldte seg stadig vekk gjennom hele dagen. Det er et stort slit når man må kle av og på seg annenhvert minutt fordi man er varm eller kald. Kroppen klarer liksom ikke å bestemme seg, og man blir utrolig sliten av det. 

Likevel fikk jeg gjort noe jeg egentlig har grudd meg til lenge. Jeg har skrevet noen farvel-lapper til de personene som jeg har hatt mest med å gjøre her på Pirogov sykehuset. Jeg har blitt så uendelig glad i dem alle sammen, så det rant mange tårer når jeg satte meg ned å skrev. Jeg ble til slutt ferdig med alle, og nå venter jeg bare på at mamma skal komme med en liten gave som jeg har fått henne til å kjøpe med. Jeg tenkte jeg skulle gi en boks med hjertesjokolade sammen med lappen. Disse eskene kommer i kveld, så jeg får begynne å dele det ut da. Jeg har jo helt til onsdag å dele de ut, men jeg håper bare jeg får truffet alle jeg skal gi det til, så jeg får sagt ordentlig farvel til de i tillegg. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg ekstremt til å reise her i fra. Uansett hvor mye jeg gleder meg til å komme hjem nå, så har jeg en tung klump i magen og tårene sitter lett bare ved tanken om at jeg må si farvel til disse fantastiske menneskene jeg har vært så heldig å få hatt rundt meg i 4 uker. Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg har fått muligheten til å få være her, fått muligheten til å få denne behandlingen, på et av verdens beste sykehus innenfor området, med alle de fantastiske menneskene som har stått rundt meg å gjort alt for at dagene mine skal være så enkle som mulig. Som har tørket mine tårer, som har fått meg til å le, og som jeg har blitt så utrolig glad i! ♥

Jeg hadde heller aldri sittet her jeg gjør i dag, hadde det ikke vært for min fantastiske familie, mine kjære venner, mine ukjente og bekjente som har hjulpet meg med hele den økonomiske biten. Jeg hadde aldri i verden kunne reist hit uten all den hjelp jeg har fått fra dere! Jeg kommer for resten av mitt liv til å være så uendelig takknemlig til dere alle sammen. Tusen takk for at dere ga meg muligheten til å utføre denne behandlingen her, tusen takk! ♥

Etter jeg hadde skrevet ned farvel-lapper bestemte jeg meg for å gå på badet, ta barberhøvelen min og shave av meg resten av håret. Det var ganske mye hår igjen, og det falt jo ut hele tiden, landet i nakken min, inni klærne og var overalt. Dette klødde noe helt ekstremt og var veldig ubehagelig. Derfor dro jeg forsiktig barberhøvelen over hodet, men store doser krem, vann og vodka. Det tok litt tid ettersom det ikke var så enkelt å gjøre det selv, men nå er det altså gjort. Nå er jeg virkelig helt skallet! 

I tillegg har jeg mistet hårene under armene og på bikinilinja. Vipper, bryn, armer, legger og lår har jeg ikke mistet noe enda. Blir spennende å se om jeg mister alt, eller om jeg får beholde noe. 

I går kveld når de skulle gi meg nattens intravenøse væske hadde veneflonen i albuen ramlet ut av åren. Dette skjer alltid! Uansett hvor lite jeg beveger meg så faller den ut. Jeg fikk derfor maset meg til at de skulle sette den på håndflaten, for da går det faktisk an å utføre ting for meg, samtidig som det skal mer til for at den detter ut.

Nå håper jeg denne holder ut resten av tiden min her for jeg begynner å bli ganske lei av å bli stukket hele tiden nå. 

Resten av kvelden brukte jeg faktisk til å spille Sims 4, fikk endelig lastet det ned på dataen, og det er et perfekt tidsfordriv når man sitter inne på isolat. 

Natt til i dag gikk heldigvis litt bedre, jeg våknet som vanlig rundt midnatt med heftige febertokter. Sykepleierne kom inn og ga meg medisiner, og etter en stund roet det seg heldigvis ned igjen. Da fikk jeg selvfølgelig ikke til å sove igjen, så da satte jeg meg opp i sengen og leste en bok i stedet. Jeg har nettopp begynt å lese boka som heter “Et helt halvt år”. Jeg rakk vel å lese et par kapitler før jeg sovnet av igjen. 

Så startet morgenen igjen som vanlig rundt klokken 05:30-06:00, mange flasker med intravenøst som skulle inn i kroppen min denne gangen også. Heldigvis klarte jeg faktisk å sove meg igjennom det aller meste, og våknet av at frokosten ble servert rundt klokken 09:00. Det var deilig å få sovet så lenge. 

Ikke lenge etterpå kommer Dr. Nico inn og ønsker meg gratulerer, i dag er jeg fri som fuglen igjen! I DAG FÅR JEG UT AV ISOLAT! Det var veldig rart og godt på samme tid. Hva skal jeg gjøre nå liksom? Leukocyttene mine har økt til over 1, og jeg slipper derfor ut. Blodplatene mine øker, men er fortsatt for lav til at jeg får lov til å pusse tennene mine. De vil helst ha verdiene på over 50 før jeg kan begynne å pusse de igjen, og i dag lå de på 36. 

Selv om jeg kan bruke mine egne klær igjen, og gå ut av rommet må jeg fortsatt bruke munnbind, og de som skal besøke meg på rommet må ha full påkledning av sterile klær. Jeg har også vært så uheldig at jeg har fått en skikkelig allergisk reaksjon på grunn av all den høye feberen min. Så øynene mine har hovnet opp en del, og jeg har utslett på hele overkroppen. Dette var visst også helt normalt, og jeg får behandling for det med en gang. Håper virkelig det går over snart, for jeg ser ganske mye dårligere når øynene er så hovne. 

Mitt lille bevis på at leukocyttene er over 1, og jeg er ute av isolat! Hurra! 8 fulle dager i isolat måtte jeg være. Jeg måtte isoleres fra D+2 og D+10 slapp jeg ut! 

Åh jeg gleder meg sånn til å komme hjem, dagen etter er det jo Norges nasjonaldag! ♥ Gleder meg sånn til å ta på bunad, sminke meg igjen, og kanskje jeg til og med prøver ene parykken min! 😀

Siste innlegg